Dette er en fortsettelse av miljø/økonomi-debatten med De Grønne, og stod på trykk i Klassekampen 6.8:

Nissen og Bergum (MDG) påstår 3.8 at veksttvangen i økonomien først og fremst er drevet av teknologiutviklingen. Teknologien vil sette grenser for veksten kun dersom vi lever i en verden hvor alle arbeider fulltid med profittskapende virksomhet. Slik er verden som kjent ikke.

De økonomiske drivkreftene for vekst profitten skaper i et kapitalistisk samfunn, har nok vært drivere for teknologisk utvikling på mange områder, men det virker som Nissen og Bergum tror kjerra trekker hesten.

I en kapitalistisk økonomi uten utsikter til vekst vil ingen investere, og vi får økonomisk krise. Innenfor kapitalismen må man velge mellom vekst, som betyr krise for miljøet, eller nullvekst med påfølgende krise for økonomien. Det er ikke de på toppen som rammes av noen av delene.

MDG tar også opp arbeidstidsreduksjon, som lenge har vært en viktig sak for Rødt og arbeiderbevegelsen, men forskjells-Norge forsvinner ikke med kortere arbeidstid. Skal hjelpepleiere beholde lav lønn, men kompenseres med mye mer fritid?

De gangene arbeidstida har blitt redusert i Norge, har det skjedd mot kapitaleiernes vilje. En ny arbeidstidsreduksjon skjer ikke uten at arbeiderbevegelsen og venstresida har makt til å presse det gjennom.

EU og EØS er pådrivere for en råere kapitalisme med mer sosial dumping og mindre makt til vanlige folk. At MDG ikke tar stilling til EU og EØS-avtalen viser at de overser hva som presser fram både miljøødeleggelser og økte forskjeller. MDG velger ikke side, og dermed blir det å stemme på MDG som å spille lotto, der man ikke aner hvilken politikk man får tilbake.

Rødt jobber for en demokratisk styrt økonomi der miljøets tålegrenser og menneskelige behov sette rammene for økonomien. Da er det mulig med både nullvekst og mindre forskjeller. MDG går i stedet inn for å ta med seg “det beste fra markedsøkonomien”, men risikerer at veksttvangen blir med Nissen og Bergum på lasset.