80-TALLSMOTE: Bare Miami Vice kan stoppe steinleggerbandene! (Faksimile fra Adresseavisen)

For litt over en uke siden var jeg ute og gikk utenfor der jeg bor, da jeg fikk se to små karer (ikke rap-gruppa) i alt for store gule refleksvester gående mot meg. Jeg anslo dem til en 10-12 år (men kan jo ha anslått feil), og syntes de virket for unge til å ha sommerjobb.

Da satte den ene kursen mot meg og sa "Excuse me, sir, d' you speak a lil' English?" i en ikke overtydelig, men likevel gjenkjennbar irsk aksent. Jeg svarte bekreftende, hvorpå han dro fram en fillete steinkatalog og la fram tilbudet sitt: "We'll be doin' some work in your area soon, and we were wondering if you'd be interested..." (ja - dere skjønner hvor det bærer hen).

Jeg ristet på hodet og svarte avkreftende på denne andre forespørselen, hvorpå jeg fortsatte med mitt ærend, og de med sitt ved å vandre videre oppover veien, på jakt etter nye steinkunder.

Jeg har selvsagt lest om (fortrinnsvis irske, ikke til forkleinelse for irer generelt) steinleggerbander som ansetter østeuropeere til slavelønninger, og sniker seg unna det som er av norske skatter. Dette er en aktivitet jeg har svært lite til over for. Både som tillitsvalgt og politisk engasjert selvsagt, men aller mest som innbygger i et samfunn som har et velferdssystem som er bygget på kollektiv organisering og kamp for felles rettigheter.

Når noen undergraver dette systemet gjennom praksiser som er kjent under betegnelsen "sosial dumping", river de ned det byggverket som arbeiderbevegelsen har bygd opp, stein på stein. Det må stoppes.

Noen har kanskje latt seg narre til å tro at disse firmaene har sitt på det tørre (og det kan sikkert finnes noen som har det), men eksemplene på det motsatte er såpass mange etter hvert, at enhver må skjønne at man må sjekke grundig før man velger å ansette et slikt firma til å legge stein for seg. Blir du bedt om å betale kontant, vet du at det er noe muffens.

Jeg lurte derfor på hvordan jeg skulle gripe an saken, så jeg ringte en kjenning av meg i LO som satte meg i kontakt med en i Skatt Midt-Norge som jobbet med slike saker. Etter en runde i nabolaget avdekket de flere steder hvor disse steinleggerne var i aktivitet. Noe av det også dokumentert i flere oppslag i Adresseavisen. I et av dem ble også jeg intervjuet (se illustrasjoner).

Det er sikkert ikke alle som er like opptatt av norske arbeidslivsregler som meg. Det er kanskje også noen som tenker kortsiktig egeninteresse, og ønsker å tjene pengene sine til norske lønns- og arbeidsvillkår, men få arbeid utført til helt andre villkår. Det er en kortsikitg gunstlig, men farlig strategi. Du kan plutselig oppdage at det biter deg bak, når det er din bit av arbeidslivet som blir utsatt for sosial dumping neste gang, og du mister jobben.

Jeg vil oppfordre alle til å varsle skattemyndighetene om slike bander som driver med økonomisk snusk. Konsekevensene av manglende skatteinngang og fallende standard i arbeidslivet betaler vi alle sammen.

Utdrag fra Adresseavisen 12/7 2013: