I det siste har jeg hatt det litt travelt. Dessverre dukker det stadig opp ting som burde kommenteres, derfor en kjapp oppsummering av hva jeg burde skrevet om og utdypet om jeg hadde tid.

1. Vekst og miljø
- I det siste har det gått en viktig debatt mellom Høyres Nikolai Astrup og bl.a. Dag O Hessen i Morgenbladet om vekst og miljø. Astrup fastholder at det ikke bør være noen motsetning mellom de to tingene og peker (som vanlig) på teknologi. (Det er jo ideologisk nødvendig for å tro på fri-flyt kapitalisme og globale klimaendringer samtidig.) Hessen (m.fl.) er uenige.

Som jeg har skrevet før, finnes det tall på hvor mye miljøgevist vi historisk har fått av ny teknologi, og det er rett og slett ikke nok til å oppfylles Astrups drøm. Jeg kunne også gjerne likt å si noe om hvorfor enkelte grønne miljøers strategi om at ansatte må kreve mindre i lønnsforhandlinger er feil (da får bare noen andre mer profitt å bruke), og hvordan arbeidstidsreduksjon framstår som en god miljøstrategi (og sosial strategi i dagens Europa og verden), samtidig som sosial utjevning er essensiell, slik at den forbruksveksten vi har bruk for (og rom for), kommer de som trenger den til gode.

2. To slags religion
- På Humanist.no har Kjetil Hope kritisert skeptikere som kritiserer religion. Jeg er delvis enig med ham. Jeg mener det er viktig å skille mellom to typer religion - religion som kommer med konkrete påstander om den fysiske verden vi lever i som bryter med det vitenskapen forteller oss, og religion som ikke gjør det.

Den første må åpenbart kristseres. Den andre er mye mindre problematisk. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan gjøre prinsipielle betraktninger også om denne type religion, som at den vil være en av i prinsippet uendelig mange gjensidig utelukkende modeller av virkeligheten som verken kan bevises eller motbevises, men som evt. bare må skjæres bort av Occams barberkniv. Dermed kan man kanskje si at hver enkelt av disse modellene er uendelig lite sannsynlige. Men at det er noen viktig diskusjon i vår tid er feil, og folk som Richard Dawkins som påstår at religion er "the root of all evil" avslører lite annet enn sin egen vankunne innen samfunnsvitenskap.

3. Kjøkkennotatbøker!
- Jeg burde fortsette min serie med Kitchen Notebooks. Jeg har lest og notert i margen på mer Gramsci enn jeg har skrevet om på bloggen så langt. Jeg har også holdt et Gramsci-foredrag som jeg burde utviklet til en tekstversjon, men enn så lenge må dere nøye dere med slidene:

4. Venezuela
- Civita har gitt ut bok om Hugo Chavez (som nå forøvrig kjemper for livet mot kreften). Hvorfor i all verden har Civita gjort det?, spør jeg meg. Det er helt kurant å kritisere deler av det som skjer i Venezuela, men de usaklige tiradene om Chavez som diktator etc. bidrar lite til forståelse. Når forfatteren sier til Klassekampen at han ønsker å provosere, spør jeg meg om det virkelig er provoserende og karikerte utspill det er mangelvare på om og fra Venezuela.
(Litt tørre tall og trender fra landet som motvekt til populistene finner du her: http://www.cepr.net/index.php/component/option,com_issues/Itemid,22/issu... )

I det hele er denne fascinasjonen som høyresiden har for Hugo Chavez interessant. Deres påskudd om at Chavez er noen slags ny ledestjerne for den globale venstresiden er åpenbart overdrevet. Det er en halvsannhet i Latin-Amerika, men bom på mål i Europa. Dersom det virkelig var menneskerettigheter og demokrati de var interesserte i, burde de kanskje i større grad sett på Colombia, hvor alle forsøk på å bygge opp en politisk opposisjon er blitt møtt med forfølgelse og henrettelser fra høyremilits i tett kontakt med regimet. Colombia er også det landet i verden det er farligst å fagorganisere seg i. Studentunionen ACEU som vant studentenes fredspris for noen år siden har også blitt utsatt for trusler og forfølgelse.

Men Colombia fører en økonomisk politikk i tråd med Civitas ønsker. Det gjør ikke Venezuela, og der er vi nok med kjernen. Det viktigste Chavez har gjort er nok å bane vei for den såkalte "ressursnasjonalismen", hvor land utenfor Vesten begynner å føre en ressurspolitikk som ligner mer på norsk oljepolitikk enn på fortidens "United Fruit Company"-bananrepublikker. Det er åpenbart ikke en fordel for vestlige kapitaleiere som gjerne vil inn i fattige land, ta ut ressurser, og ikke legge igjen alt for mye skatt der. Og det er som kjent vestlige kapitaleiere som finansierer Civita og andre liberalistiske tenketanker.

Det var det jeg rakk. Beklager skrivefeil. Korrekturlesing rakk jeg ikke.