Adresseavisens leder 30/8 er en lang hyllest til norsk oljesektor i forbindelse med det store oljefunnet som nettopp ble offentliggjort i Nordsjøen. Avisen har selvsagt rett i at det at vi finner olje ikke er et problem i seg selv, men om vi forvalter ressursen på feil måte kan det bli det.

Vi er i Norge i dag er i en situasjon hvor oljeindustrien suger til seg ingeniører og annen kvalifisert arbeidskraft, og presser opp lønninger på en måte som gjør det svært vanskelig for deler av fastlandsindustrien. Samtidig gjør den kraftige oljeaktiviteten at vi har en kronekurs som er svert sterk, noe som sammen med krisa ute i Europa skaper enda større problemer for den delen av konkurranseutsatt norsk industri som ikke baserer seg på oljeutvinning.

Vi skal passe oss så Norge ikke blir en gulfstat som er fullstendig avhengig av ei næring. I Norge har vi klart å bevare et mangfoldig arbeidsliv samtidig som vi har hatt en storstilt oljeutvinning, men dette er en situasjon som de siste årenes utvikling har satt i fare.

Heldigvis finnes det en løsning på alle disse problemene: Vi må utvinne mindre olje!

Hensynet til norsk industri og arbeidsliv er likevel ikke den viktigste årsaken til at vi må trappe ned olje- og gassvirksomheten. Den viktigste årsaken til dette er selvsagt de globale klimaproblemene.

For de av oss som ikke fornekter vitenskap, er det åpenbart at sterke grep må gjøres dersom vi ikke skal få en situasjon som setter hele vår sivilisasjon i fare. Det er da også åpenbart at vi i Norge må ta år del av ansvaret.

I tillegg er det viktig for å ha en forsvarlig forvaltning av ressursene at vi også overleverer noe av oljeressursene - ressurser som er viktige i mange typer produksjon annet enn drivstoff - også til fremtidige generasjoner. Den økonomiske krisa verden nå er i - som er skapt av en uvettig kasinospekulasjon i finanssektoren - burde vise oss at en lagring på havbunnen kan være en vel så god forvaltning av oljeformuen vår som spekulering på verdens finansmarkeder.

Innlegg i Adresseavisen 1/9 2012.