Nå er det (straks) fire år siden USA med haleheng invaderte Irak, og gjorde en situasjon som allerede var dårlig for landets befolkning ennå verre. I den forbindelse, presenterer vi dette klippet fra fjorårets markering mot Irak-krigen utenfor Stortinget. Det er Jon Eikemo som holder apell, og det er bra oppmøte.

Situasjonen i Irak blir bare verre og verre jo lenger USA lar okkupasjonen fortsette. De mest ekstreme motkreftene vokser i styrke for hver gang USA dreper sivile - noe de gjør ofte. Vold avler fremdeles vold, men det er det noen som ennå ikke har lært seg. USA har ikke politisk styrke til å føre den regelrette utryddelseskrigen som skal til for å "vinne" i Irak, og godt er det. Det virker likevel som om det tar sin tid før de ser seg tvunget til å trekke seg ut. Og for hver dag som går, blir situasjonen verre for den Irakiske befolkninga.

Slik sett er det også synd at Norge er med på å avlaste USA i Afghanistan - ikke bare bidrar det til i etterkant å legitimere folkerettsstridige kriger, det gjør også at USA kan holde ut lenger i både Irak og Afghanistan før de blir tvunget til å trekke seg ut.

Situasjonen er nå kommet så ut av kontroll, at valget i Irak står mellom to onder. Da må vi velge det minste. Landet er allerede i kaos, og uansett hva som gjøres vil det fortsette å være det i lang tid. Det eneste vi fra vestens side kan gjøre for å få ned volden, er å slutte å bidra til den, og dermed slutte å styrke de ytterliggående kreftene.

Så må man selvsagt etterhvert forsøke å få på plass en fredsavtale mellom alle partene i regionen. Det blir ikke lett. Vesten har mistet all legitimitet, og det er steile motsetninger. Atommakten Israel er heller ikke fremmed for å handle unilateralt om anledningen byr seg. På sikt må FN inn, men veien dit er lang. Likefullt må den gås.