En kjapp (noe stikkordsmessig) oppsummering av konklusjonene fra Alan Freemans artikkel "Nasjonenes ulikhet" fra Attac Norges bok "Økonomisk Apartheid" [1]. Kjøp boka: http://www.attac.no/omattac/nyheter/1159974677

Innledning
Globalisering betyr her ”den tyve år lange perioden av dereguleringer innen handel og finansmarkeder som tok til rundt 1980” – dvs. det vi ellers kaller nyliberalismen.

Kort om statistikken:
Freeman benytter USD som standardvaluta (ikke PPP-dollar (purchase power parity) fordi:
- PPP kan ikke brukes til å handle på verdensmarkedet med, man kan ikke kjøpe olje, og man kan ikke betale ned gjeld
- derfor er PPP-dollar er særs dårlig mål for internasjonal konkurranseevne og dermed også på muligheter for vekst i et land
- PPP er en ideologisk konstruksjon som brukes for å tilsløre de reelle konsekvensene av nyliberalismen

Freeman holder Kina utenfor (utviklingslandene) fordi:
- Kina har ført en helt annen politikk enn den IMF har foreskrevet med streng kapitalkontroll og ikke noe sjokkterapi (mrk også at kina ikke er på IMFs liste over ”overgangsøkonomier”)
- Da blir landet uinteressant når man skal se på nettopp følgene av en slik politikk

Med dette utgangspunktet gir tallene følgende resultat:


- Avansert vs. ”andre” går fra 32% i 1970 til 29% i 1980 (liten endring) til 19% i 2000 (dramatisk endring).
- Samtidig gjør endringa i befolkning situasjonen enda skjevere om vi ser på bnp per innbygger.

USA mot røkla?

- Utviklinga viser også at i den samme perioden har vekstraten i Europa og Sørøst-Asia (tigerøkonomiene) stagnert, mens USAs vekst fortsetter å øke (resten synker). (NB, her snakker vi ikke om vekst, men om endring i vekst)
- Kun USA har altså tjent på omleggingene i verdensøkonomien.

Global stagnasjon

- Globalt BNP stagnerer, BNP pr. innbygger går ned under nyliberalismen.

Konklusjon:
Mange sier at nyliberalismen har vært en økonomisk triumf, men en politisk fiasko. Faktum er det motsatte. Veksten har stagnert, men politisk er det svært godt nytt for de som allerede var mektigst. Man har konstruert et globalt økonomisk regime som er dominert av de rike nasjonene og hegemonisert av USA.

Denne konstruksjonen består av bla IMF WB og WTO, og enkeltregjeringer blir forpliktet til å håndheve en bestemt politikk.

Men situasjonen er labil:
- Politisk samhold er uforenlig med økonomisk divergens. – Konflikter kommer.
- Kan tøyles i vekstperioder (drypper på klokkeren), men ikke under stagnasjonsperioder. Institusjonene undergraver slik sin egen eksistens, og har allerede mistet mye makt (se f.eks. på IMFs innflytelse i Latin-Amerika).

Framtidsfabuleringer – Regioner i Kamp:
- Markedsøkonomien skaper ikke konvergens (som i standard øk teori), men divergens.
- Stater kan regulere og begrense, men de internasjonale konstruksjonene har gjort det motsatte, altså ingen ”verdensstat”.
- Spår økt viktighet i det regionale nivå – regionale statsbyggingsprosjekter. eu alca apec osv…
- EU for å konkurrere med USA, fattige land for å beskytte seg mot begge.

Ulikhetens geografi:
-Freeman sammeligner økonomisk divergens innad i fattige land ved BNP per femdel (kvintil) av innbyggere delt på gjennomsnitt (noe som vil gi gjennomsnittsinntekten 1) - Fattigste 20% osv… (Mrk at han her tar gjennomsnitt for hvert enkelt land, og deler på innbyggertallet og at landene her er grunnlaget for skillene, selv om det bli dividert på befolkningen) - Og i reelle dollar uten forhold.

- Resultat: Nesten ingen endring innad i de fattige landene, verken i fordeling eller i total bnp pr kvintil

Konklusjon
- globaliseringen øker forskjellene mellom rike og fattige land
- gjør lite internt i fattige land, og skaper netto stagnasjon økonomisk for fattige land
- All global vekst skjer i den rike del av verden – pengestrømmen går fra fattig til rik.

Til slutt – den absolutte standard for divergens:
(regional inntekt/innbyggere)/(inntekt i utvikl.landene/innbyggere)
- bekrefter tendensen – todeling.

[1] Illustrasjonene er hentet fra Freemans foredrag "Poverty and inequality: shooting at the right target". (Du kan se video fra foredraget her: http://venstresida.net/?q=node/287) Teksten derimot er, som skrevet, basert på Freemans artikkel (som deler inn i litt andre tidsperioder (70-80-2000 etc)), derfor er det ikke nødvendigvis samsvar mellom tall i tekst, og på figur.