I det som ser ut til å være fylkestingsvalgkampens siste paneldebatt møtte jeg i går andre fylkespolitikere til debatt i regi av Utdanningsforbundet. Det handlet da selvsagt først og fremst om videregående skole.

Rødt mener at offentlige ansatte som har en fast stilling, en trygg jobb og et godt arbeidsmiljø, yter god offentlig velferd til fylkets innbyggere. Å slåss for et godt arbeidsliv og gode offentlige tjenester er slik sett to sider av samme sak. Rødt har en grunnholdning som tilsier at vanlige folk skal styre mer av sine liv, det gjelder også på arbeidsplassen. Det får konsekvenser for måten vi jobber på i Fylkestinget. Dersom det er noe vi lurer på i et saksfelt, spør vi først og fremst de som jobber med området, og deres organisasjoner. Om det er kollektivtrafikk snakker vi med bussjåførene, om det er skole snakker vi med lærerne.

Den kanskje mest entydige beskjeden jeg har fått når jeg har pratet med lærere i de fire årene jeg har sittet i opplæringskomiteen er at alt for mye av deres tid går bort i måling, telling, dokumentasjon, rapportering og byråkrati – tid de heller ville brukt til det de er utdannet for – jobbe sammen med elevene med læring. Ulike byråkratiske indikatorer med tilhørende kontrollregimer ser vi stadig flere steder i offentlig sektor, og de tar opp dyrebar tid som burde brukes til yrkesutøvelse.

Jeg tror årsaken til at mange nyutdannede lærere slutter etter et år i jobben er nettopp at de møter en skolehverdag som er noe helt annet enn det de er utdannet til, de har gått fire til seks år med høyere utdanning, også opplever de at de rett og slett ikke får tid til å bruke de pedagogiske metodene de har lært seg, fordi tidspresset blir for stort med byråkrati.

Rødt har ellers jobbet hele perioden med å få økt lærertettheten, og at Sør-Trøndelag skal utnytte de etter- og videreutdanningsmulighetene man har i et spleiselag med staten. Vi tror en god etter- og videreutdanningsordning kan bedre rekrutteringen, og gjøre det enklere for flere å få full stilling – særlig i distriktene hvor det ofte krever en bredere fagbakgrunn.

Lærertettheten må opp. Sør-Trøndelag ligger godt under landsgjennomsnittet hva gjelder denne, men enkelte (les: Frp) benytter forskning fra John Hattie. Det blir påstått at hans forskning viser at klassestørrelser er uvesentlige, men det er selvsagt en forenkling. All vitenskap foregår innenfor rammer, og alle skjønner at det er forskjell på å følge opp en elev en-til-en og å forelese til to-tre hundre i en forelesningssal. Så hva sier Hatties forskning egentlig?

Dersom vi ser på det Hattie skriver i sin "Inaugural Professorial Lecture", Influences on Student Learning.

"Reducing class sizes from the 30s to 20s is in the right direction, but there is little support for the claim that there are increases in student achievement or satisfaction, or teacher attitude and morale. Only when the class size reduces to 15 or below are there appreciable positive benefits."

Så vi får altså en effekt når vi går ned på klassestørrelser på 15 og mindre. Og hva er klasser på 15 og mindre i norsk skole? Det er en yrkesfagklasse! Og hva gjør vi med yrkesfagklassene i fellesfagene mange steder i Sør-Trøndelag? Vi slår dem sammen til de blir rundt 30. I mange av de mest frafallsutsatte fagene. Det vil Rødt få slutt på! Og det er det faktisk forskningsbasert at vil ha en effekt – av John Hattie!

Så litt mer om telling og måling. Vi er ikke der enda, der de er i enkelte andre kommuner at tellekanter styrer alt i skolen, og at bedriftsinspirerte styringssystemer er i ferd med å fortrenge den faglige og pedagogisk baserte styringen av skolen fullstendig. Rødt vil sørge for at vi ikke kommer dit heller. Det skjer gjennom mange små og store kamper i Fylkestinget. For å ta et eksempel, så er språket med og former tenkinga, og noe av det første jeg fikk vedtatt var at elevene i VGS ikke lenger skal omtales som “brukere” i fylkeskommunens dokumenter, men som “elever”. Det ble enstemmig vedtatt, og tyder på at byråkratiseringen av skolen ikke er noen bevisst politisk valg hos et flertall av skolepolitikere. Men det er en trend som vi må ta et politisk bevisst valg bort fra. Det har Rødt gjort.

Tvert imot må fagligheten styrkes i skolen. Rektorer skal være faglige pedagogiske ledere, ikke administratorer, og de langsiktige behovene til elevene skal være styrende for skolens aktivitet heller enn kortsiktige oppnåelse av enkle indikatorer. Vi vil ha faget og pedagogikken i front i skolen, og gi lærerne tid til å gjøre den jobben de er utdannet til!