FAKSIMILE: Fra Klassekampen, ren tekst følger under.

Ola Borten Moe lover «å bekjempe Lars Haltbrekken og Frederic Hauges verdensanskuelse med fakta». Ifølge det overveldende flertallet av forskere er derimot verdensanskuelsen til miljøbevegelsen korrekt. At denne har fått «dominere debatten» er derimot vanskelig å se. Vi ser tvert imot en foruroligende tafatthet blant verdens politikere. Hele utgangspunktet til Ola Borten Moe er at «verden trenger mer energi», og han vil skaffe den. Gjerne på mest mulig miljøvennlig måte selvsagt, men å fylle et stadig økende energibehov er første prioritet.

Om vi skal øke forbruket uten at det fører til økt forurensing og bruk av ikke-fornybare naturressurser, trenger vi en teknologisk utvikling som muliggjør produksjon hvor hver enkelt enhet forbruker og forurenser mindre enn den tidligere gjorde. Dersom vi lykkes med dette, kan vi ha fortsatt vekst uten at vi forverrer miljøproblemene – ja, dersom vi er ekstra flinke kan kanskje til og med miljøproblemene minskes, samtidig som vi har vekst. Hva sier forskning og «fakta» om dette?

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, har vist til at «historiske erfaringer viser at teknologiske forbedringer sjelden kan bidra med mer enn 2–3 % årlige ressursbesparelse» (Klassekampen 31. mars 2009). Dersom vi i Norge skal nå de CO2-målene Stortinget har satt, må vi ha en årlig gjennomsnittlig reduksjon på 3 prosent.

Historiske erfaringstall viser altså at teknologiutvikling nesten kan dekke opp for nødvendige kutt – dersom vi har nullvekst i økonomien. De gir derimot ikke rom for fortsatt vekst før etter vi globalt har kommet oss ned på et utslippsnivå som er bærekraftig. Dersom vi i tillegg skal akseptere at verdens fattige trenger reell vekst, spørs det om ikke vi her i Vesten bør redusere forventningene til egen vekst.

De historiske erfaringene vi så langt har sett med at økte norske utslipp skal kompenseres med «kutt ute» har ikke vært gode, og er preget mer av å skape seg god samvittighet enn å faktisk få ned kuttene. Som den ledende klimaforskeren James E. Hansen sa til Dagsavisen 8. juni: «I Norge planter politikerne skog, mens de utvinner alt de kan. I stadig dypere hav. I Antarktis. I tjæresand. Det henger ikke på greip. Men så lenge man kan tjene penger på det, fortsetter de.» Hansons konklusjon, som altså er basert på forskning og kvalitetssikret kunnskap er: «Vi er nødt til å la oljen ligge. Hvis ikke vil vi få klimaendringer til konsekvensene er ute av kontroll.»

«Fakta» er altså ikke på Ola Borten Moes side i klimaspørsmålet. Det bør velgere som bryr seg om framtida vår ha i mente.

Dette er en kortversjon av denne bloggposten, som stod på trykk som innlegg i Klassekampen 6/9 2011.