I dag deltok jeg på Vegforum for Trøndelag sin Vegkonferanse, og fikk flere foredrag rundt hvor elendig veistandarden er i Trøndelag

Det er åpenbart at det er store mangler ved veinettet i store deler av fylket. Både virkelighetsbeskrivelsen, og at det burde gjøres noe med. Finansieringen er det derimot større uenighet rundt, rent bortsett fra at staten burde gjøre mer i forhold til infrastruktur.

Et hovedmoment for meg i så måte er kommuneøkonomi. Fylker og kommuner er kronisk underfinansierte av staten. I dag er det knapt nok noen kommuner eller fylker som ikke tar ut statens maksimalsats i kommune- eller fylkesskatt. H og Frp klager mye over eiendomsskatt, men det er lenge siden jeg hørte noe forslag derifra om å senke selve skattøret i noen kommuner eller fylker.

Så enten er ikke H og Frp så glade i skattekutt som de later som, eller så er kommunesektoren kronisk underfinansiert. Jeg tror det siste er mest sannsynlig. Det får selvsagt konsekvenser for vei også.

Er vi så villige til å omfordele mer til vei internt i fylkeskommunen? Den andre potten i fylket utenom samferdsel som virkelig er stor, er jo videregående skole, og der bruker vi allerede betraktelig mye mindre ressurser enn landsgjennomsnittet og behovet er stort. Det er uaktuelt for Rødt å hente penger derfra.

Så vil jeg påstå at det ikke er noen realistiske regjeringsalternativ som er villige til å gjøre de grepene vi må for å få rettet opp underfinansieringen. Skal vi gjennomføre alle de offentlige prosjektene vi trenger for å få veistandarden på et akseptabelt nivå, må vi hente arbeidskraft fra andre sektorer, og da kan ikke skattenivået til Bondevik fra 2004 være ei hellig ku, slik det er nå.

Det siste alternativet er bompenger. Rødt er mot bompenger fordi det er en usosial beskatning. Når ei småbarnsmor med 200 000 i lønn og en gammel Opel Corsa skal betale like mye som en ungkar og spellmann i en ny Mercedes med årslønn på over 1 million, er ikke det en skattlegging Rødt kan stå inne for. Det er jo en fullstendig flat skatt, så det er slik sett rart at H og Frp ikke ivrer for det.

Man må likevel veie ulike prinsipper opp mot hverandre, og for Rødt er trafikksikkerhet er prioritet nummer en. Det er enkelte partier som påstår at folk blir “skattet i hel”, men det blir de jo ikke i virkelighetens verden. Folk kjører seg derimot i hel i virkelighetens verden, og når det er slik, får vi svelge en bom eller to for å redde liv. Nå skal vi jo heller ikke glemme at det er gasspedalen som kanskje er det viktigste elementet i trafikksikkerhet, så hvis bedre vei bare skaper økt fart, kan vi være like langt - her må man gjøre en avveining. Derfor har Rødt stemt for Den såkalte “lakseveien” Fv. 714, men mot de andre bomprosjektene i perioden.

Jeg tror flertallet som setter igang alle disse bomprosjektene nå kan risikere å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Det blir litt som å pisse i buksa for å holde seg varm. Når staten opplever at fylker landet rundt gladelig starter nye bompengeprosjekter, blir det vanskelig for de som ønsker å få staten til å bidra mer til den fylkeskommunale økonomien.

Kollektivtrafikk er også viktig for vei. Mindre trafikk gir mindre slitasje. I Trondheim har Rødt jobbet for et rushtidsavgiftsystem som alternativ til det bomsystemet som er der i dag, for å begrense biltrafikken i de områdene hvor det ikke er plass til mer, og hvor lufta er blitt helsefarlig, og for å subsidiere en bedre og billigere kollektivtrafikk.

Til sist har høyresida igjen begynt å løfte fram såkalt “Offentlig-privat samarbeid” (OPS). Det er en dyr og dårlig løsning, hvor det offentlige overlater til private aktører å bygge og vedlikeholde, og så nedbetaler over lang tid.

Hallvar Bakke gjennomførte nylig en utredning for Fagforbundet om OPS, som konkluderer med at det er dyrt og dumt.

Klassekampen oppsummerer i en leder temaet på følgende måte:

“OPS har vært mest brukt i Storbritannia, spesielt etter at 1997, da Labour vant valget. I perioden 1990 til 2009 ble det iverksatt over 1300 OPS-prosjekter i EU, rundt to tredjedeler av dem i Storbritannia. Bakke viser at driftskostnadene ved sykehus bygd med OPS er 12 prosent dyrere enn offentlige sykehus. I norsk sammenheng er OPS-modellen benyttet ved tre veiprosjektet. En evaluering Transportøkonomisk Institutt har gjennomført viser at prosjektene ikke har gitt vesentlig besparelser i byggekostnader, men byggetida har vært betydelig kortere fordi prosjektene er fullfinansierte. Hvis de offentlige prosjektene også hadde vært fullfinansiert, ville man fått samme byggetid. I Oslo viser det seg at skoler bygd med OPS har omtrent de samme byggekostnadene mens vedlikeholds- og driftskostnadene blir noe høyere. En rapport fra Den europeiske investeringsbanken har sammenliknet kostnadene ved OPS-prosjekter opp mot konvensjonelle prosjekter og fant at OPS-prosjektene gjennomsnittlig var 24 prosent dyrere.

En vanlig feil hos dem som skal vurdere OPS-prosjektene, skriver Bakke, er at det ikke tas hensyn til at det offentlige kan låne penger til lavere rente og at investeringskostnadene derfor blir vesentlig høyre med OPS. Hvis alle investeringer skulle bli gjort med OPS, vil kostnadene nøkternt sett bli minst ti prosent høyere. Det er altså ingen grunn til flere OPS-forsøk, men det offentlige må sørge for bedre finansiering av infrastruktur.”

Dette er en god politikk dersom målet for partiet ditt er å ta mest mulig av skattebetalernes penger og putte de i private lommer. Dersom du vil ha mest mulig vei for pengene er det en ekstremt dårlig ide.

I media: Adresseavisen fikk med seg konferansen, inkludert min buksevætingskommentar, men hovedfokus var selvsagt på Frps (stadige) omfavning av bompenger. Man kunne se hvordan Sør-Trøndelags Ellefsen vred seg i stolen når hans Nord-Trønderske kollega aksepterte det som var av bomprosjekter. Rødt var som sitert litt mer tilbakeholdne. Se faksimile fra Adresseavisen 26/8 under: