I Fylkestinget som nylig er avholdt på Oppdal stilte jeg et spørsmål til Fylkesordføreren angående de til dels sterke sentraliseringstendensene i Sør-Trøndelag. Selv om vi begge nok har et engasjement i saken, kan man også lete opp politiske skillelinjer mellom linjene. Siden jeg siterte "Fjøsvisa" av Vømmøl Spellmannslag i spørsmålet mitt, fulgte Fylkesordføreren opp med å sitere refrenget fra "Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl". (Merkelig nok uten å ta med den foregående setningen om å huske på "de ordan Lenin, Marx og Mao sa"...). Jeg fulgte opp med å avslutte mitt svar med å sitere Vømmøls kanskje såreste distriktspolitiske vise "Vømmøldals siste vår" mens jeg la fram en viss tvil rundt hvorvidt de tiltakene Fylkesordføreren la fram var tilstrekkelige.

Skravliruvlirei, hurra: Se hele debatten på video.

Les spørsmålet her:
HVORDAN KAN VEKSTEN KOMME HELE FYLKET TIL GODE?

I “Fjøsvisa” fra albumet “Vømlingen” fra 1975 sier Vømmøl Spellmannslag blant annet “Det
sentraliseres og det legges ned, ja, det bli ailler slutt med det!”. Når man tenker på utviklingen i store deler av bygde-Norge siden den gang, må det sies å ha vært en rimelig treffsikker spådom, og Sør-Trøndelag er ikke noe unntak i så måte.

I Utfordringsdokumentet peker Fylkesrådmannen på en langsiktig trend hvor både befolkningsutvikling og næringsutvikling er nedadgående i viktige deler av Sør-Trøndelag.

Øst i fylket har både Holtålen og Tydal en negativ utvikling. Røros holder stand, men det er nok i en viss grad på grunn av tilflytting fra nabokommuner som selv har en negativ utvikling, noe som dermed ikke er en varig vekststrategi. I deler av Fosen og kystkommunene har vi en lignende utvikling. I andre kommuner, som Midtre Gauldal skjuler gjennomsnittstallene en kraftig sentralisering som skaper en selvforsterkende negativ spiral i mange bygder med fraflytting og nedlegginger.

Sør-Trøndelag har altså alvorlige utfordringer i forhold til å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i hele fylket.

NOU 2011: 3 “Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet” kommer med en tydelig utfordring til landets politikere. I sammendraget til NOUen skriver utvalget:

“Utvalget mener at en jevnere geografisk fordeling av veksten i kompetansearbeidsplasser kan gi samfunnsøkonomisk gevinst ved økt ressursutnyttelse og høyere verdiskaping. Alternativet kan lett bli en sløsing med den viktigste ressursen vi har; menneskene.

Utvalget mener at det er mulig å påvirke de sterke sentraliseringskreftene, men at dette krever en betydelig virkemiddelinnsats. Et høyt politisk ambisjonsnivå må med andre ord følges opp av en høy og målrettet virkemiddelinnsats.”

Vi har i Norge tradisjonelt ført en mer aktiv distriktspolitikk enn mange andre land, med det resultat at vi fremdeles har en del levende bygder. Dagens utvikling peker likevel på at den politikken som har vært ført så langt ikke er nok for å sikre fortsatt bosetting og aktivitet i hele fylket.

Er Fylkesordføreren enig i at dette er en utfordring vi også har innad i Sør-Trøndelag, både i forhold til kompetansearbeidsplasser og annen næring, og at vi dermed også her trenger en mer aktiv politikk? Hvordan vil Fylkesordføreren i så fall utnytte fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og som leverandør av offentlige tjenester i fylket for å sikre en jevnere utvikling hvor vi kan utnytte hele fylket?