Etter jordbruksoppgjøret har det vært opprørsstemning blant norske bønder. De finner seg ikke lenger i å være kronisk lavtlønt som gruppe. Sinnet og frustrasjonen har vært stor, både mot Senterpartiet og den rødgrønne regjeringa, og mot Bondelaget som aksepterte regjeringas tilbud. Bonde- og Småbrukarlaget brøt på sin side forhandlingene. Det tror jeg var et klokt trekk.

Senterpartiet prøvde som kjent å brannslokke ved å sende ut Lundteigen til å kjefte på egen regjering. SV kunne ha noe å lære av det sleipe taktikkeriet til Sp.

En av landets mer profilerte bønder (i hvertfall på nett), Johannes E. Mundal har tatt konsekvensen av oppgjøret og meldt seg ut av Bondelaget. Det kan virke som andre kommer til å gjøre det samme.

Mer fra debatten:
"bøndene forhandler om sin egen avgang": http://www.nationen.no/2011/05/29/landbruk/jordbruksoppgjoret/merete_fur...
Anne Viken -
Difor blir eg ikkje bonde: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4133525.ece

Jeg mener det ville vært berettiget med et opprør fra norske bønder. De fortjener samme levekår som andre her i landet, og vi trenger å opprettholde norsk matproduksjon. Det jeg derimot ser som en fare er at høyresiden prøver å bruke misnøyen til å fiske distriktsstemmer for sin politikk, som betyr en de facto nedlegging av norske bygder.

Høyre hadde et innlegg som forsøkte seg på det i Adresseavisen 28/5. Jeg svarer med innlegget under 31/5:

Seigpining eller nakkeskudd?
Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann for Høyre, spør i Adresseavisen 28/5 om ikke en ny kurs vil være å foretrekke for landbruket, etter den store og berettigede misnøyen som har vært blant landets bønder etter jordbruksoppgjøret.

Det spørs om Høyres løsning er noe bedre. Dersom den rødgrønne regjeringas politkk kan karakteriseres som en seigpining, må høyresidas politikk ses på som et nakkeskudd - en hurtig, men neppe smertefri død for norsk landbruk.

For Flåtten er det at mange sliter med å leve av jordbruk alene og ser seg presset til å ha ekstrajobb åpenbart et argument for at bonden har for lite å gjøre. Han mener også at boplikt og priskontroll gjør det vanskelig å komme inn i yrket. Han mener med andre ord det vil bli enklere å få kjøpt seg en gård, dersom vordende bønder må konkurrere med rikfolk fra byen som vil ha et ferielandsted? Man må vel nesten være Høyremedlem for å få dette til virke logisk.

Høyre er kjent som et internasjonalt frihandelsparti, som vil ha åpne grenser (i hvertfall for varer og tjenester). Vordende regjeringspartner Frp vil i tillegg fjerne overføringene til landbruket. Kombinasjonen av de to er brutal: en rasering av norsk landbruk kombinert med storstilt import fra land med billigere arbeidskraft og mer industriell produksjon. Med tanke på at vi er i en situasjon med en global matkrise er det en umenneskelig politikk som vil presse matprisene internasjonalt enda høyere opp. Høyre og Frp vil kjøpe maten ut av munnen på verdens fattige og tømme norske distrikter.

Rødt vil heller at vi i Norge skal ta vår del av det globale ansvaret matproduksjon er. Gjennom at landbruket nettopp er regulert, og at vi har et system med landbruksforhandlinger, har vi det verktøyet som skal til. At den rødgrønne regjeringa ikke vil bruke det, betyr selvsagt ikke at det ikke er mulig.

Bønder går selvsagt ikke på Høyres tomme ord om om å "sette bonden fri". De kjenner sektoren, og vet at med Høyres politikk er det noen helt andre som får større friheter, mens bøndene vil kjenne de økonomiske rammene bli strammere og strammere. Derfor går bøndenes organisasjoner inn for en helt annen politikk. Det er å håpe at heller ikke mange andre velgere går på Høyres snedige forsøk på orwellsk nytale i landbrukspolitikken.

OPPDATERING:.

Jeg skrev også en kortere versjon som ikke var et direkte svar på Flåttens innlegg. Dette stod på trykk i Avisa Sør-Trøndelag 3/6, og Nationen 4/6.

Seigpining eller nakkeskudd?
Etter den store og berettigede misnøyen som har vært blant landets bønder etter jordbruksoppgjøret, driver Høyre og Frp nå og fisker etter distriktsstemmer med sin "slipp bonden fri"-retorikk.

Dersom den rødgrønne regjeringas politikk kan karakteriseres som en seigpining av landbruket, må høyresidas politikk ses på som et nakkeskudd - en hurtig, men neppe smertefri død for norsk landbruk.

Høyre mener at boplikt og priskontroll gjør det vanskelig å komme inn i yrket. De tror altså det vil bli enklere å få kjøpt seg en gård, dersom vordende bønder må konkurrere med rikfolk fra byen som vil ha et ferielandsted? Man må vel nesten være høyremedlem med litt forvokst lommebok for å få dette til virke logisk.

Høyre er et internasjonalt frihandelsparti, som vil ha åpne grenser for varer og tjenester. Vordende regjeringspartner Frp vil fjerne overføringene til landbruket. Kombinasjonen av de to er brutal: en rasering av norsk landbruk kombinert med storstilt import fra land med billigere arbeidskraft og mer industriell produksjon.

I en situasjon med global matkrise er dette en umenneskelig politikk som vil presse matprisene internasjonalt enda høyere opp, og bidra til sult. Høyre og Frp vil rett og slett kjøpe maten ut av munnen på verdens fattige, og i tillegg tømme norske distrikter som en bieffekt.

Rødt vil at vi i Norge skal ta vår del av det globale ansvaret matproduksjon er. Gjennom at landbruket nettopp er regulert, og at vi har et system med landbruksforhandlinger, har vi det verktøyet som skal til. At den rødgrønne regjeringa ikke vil bruke det, betyr selvsagt ikke at det ikke er mulig.

OPPDATERING 2
Jeg oppdaget at Svein Flåtten hadde masseutsendt sitt innlegg til alle landets aviser, så jeg bestemte meg for å sende svaret mitt også til alle aviser hvor det hadde vært på trykk. Foreløpig kan du lese det på Vesterålen Online. Det har også vært på trykk i Sør-Varanger Avis, Tvedestrandsposten, VestNytt og Tidens Krav 7/6, Sandefjords Blad og Avisa Sør-Trøndelag 8/6 og Jarlsberg 9/6.

Tilfeldig utvalg oppslag, fra Tvedestrandsposten, Jarlsberg og Nationen.