Nå begynner denne heksejakta mot Valla å nærme seg det parodiske. Media gjør seg gladelig til mikrofonstativ for alle som har hatt et horn i siden til Valla de siste 20 årene.
Når en AP-topp går ut mot en annen på framsida av VG, er det ikke en personalsak - da er det politikk og maktspill. Enhver som kjenner de politiske konfliktlinjene i AP vil kunne nikke gjenkjennende til skillelinjene i "Valla-saken". Hvorfor media lar seg bruke i en slik idiotisk offentlig skittentøyskampanje, kan man bare spørre seg...
Oppslag i morgen:
"Valla stjal matpakka mi i barnehagen"
- Lille Per (60).
Sigurd Allern har skjønt tegninga når han skriver følgende i Klassekampen 20/1:
"I den pågående hekseprosessen mot Valla og LO lar kritikkløse medier ulike politiske aktører pleie sine politiske særinteresser innenfor den samme rammen.
LO-fienden Lars Sponheim gasser seg i negative karakteristikker. Høyrefløyen i Arbeiderpartiet (der Yssen og hennes politiske venner hører hjemme) har fått klarsignal til en offensiv, etter mange og tunge nederlag de siste årene. Det handler om politisk posisjonering, om fraksjonskamp og maktkamp. Valla versus Yssen er bare symbolet som brukes. Får dette pågå lenge nok vil LO til slutt komme i en posisjon som føles uutholdelig. Da blir kravet om et sonoffer sterkt.
Det er på tide at alle som forstår betydningen av en sterk fagbevegelse, tar alvorlig at det er dette, og ikke Vallas rolle som personalsjef, denne mediekampen nå gjelder."
LO gjør nå helt rett. En seriøs organisasjon kan ikke la seg presse av interne maktkamper i arbeiderpartiet og endeløse utbrudd i den saueflokken som sladrepressa er.
Valla er en valgt leder, ikke en ansatt leder og hun sitter til LO-kongressen velger en ny leder, eller hun sjøl velger å gå av.
Skriv ny kommentar