Alle regimer som på en eller annen måte undertrykker sitt eget eller andre folk stabler alltid på beina en unnskyldning for at det de gjør er i tråd med internasjonal eller nasjonalt lovverk og/eller at de ikke hadde noe annet valg en å begå uretten.
Det har selvsagt også Israel gjort etter det blodige angrepet på hjelpeflåten til Gaza. Det er ingen overraskelse. Det som er overraskende er at presumptivt oppegående mennesker tydeligvis går fem på, slik Karin Abraham gjør i sin kommentar i Adresseavisen 9/6.
Aldri har nemlig unnskyldningene vært så tynne. Havretten er klar på at Israels bording er ulovlig, fullstendig uavhengig av hva enkelte pressede aktivister måtte foreta av tiltak for å forsvare seg mot bordingen. (Tilsvarende er selvsagt også både Israels okkupasjon av palestinske områder, og blokaden av Gaza klart folkerettsstridig.) Det er velkjent. Bildene Israel la fram av "våpen" for å begrunne angrepet sitt viser verktøy, kjøkkenkniver og til og med klinkekuler(!).
Vi har alle sett videoklippene Israel har frigitt av soldater som blir slått med trestokker, men Israel har bare frigitt sterkt redigerte utdrag og nekter å frigi de fulle videoene - verken sine egne eller de som er beslaglagt fra passasjerene. Hvorfor gjør Israel dette dersom de bekrefter Israels versjon, og ikke aktivistenes?
Abraham viderebringer også påstander om at aktivister har hatt terrortilknytning. Da må man spørre seg om hun har levd i en lukket boks i de siste ukene. Israels profesjonelle propagandaapparat forsøker å vri og blåse opp enhver detalj om enkelte av aksjonistene som kan støtte sin versjon, men til og med IDF måtte trekke tilbake påstander om terrortilknytning når de ble konfrontert med sin fullstendige mangel på bevis.
Når Israel begår brutale overgrep vil selvsagt land som Iran forsøke å bruke dette for å styrke sin egen stilling i regionen. Karin Abraham forsøker å bruke det som et argument for at "Israel har rett". I realiteten er det jo bare nok et bevis på hvor idiotiske og lite konstruktive Israels handlinger er.
Det eneste Karin Abraham beviser i sin kommentar er at samme hvor tydelig folkerett og bevis er, og samme hvor dårlige unnskyldningene er, er menneskers evne til selvbedrag og rettferdiggjøring nesten uten grenser.
Mer og grundigere om unnskyldningene kan du lese her: http://venstresida.net/?q=node/1058
En skamklipt versjon av innlegget stod på trykk i Adresseavisen 14/6 2010:
Send det til Adressa! De har jo blitt Karin Abrahamsens personal playground de siste månedene, det hagler med alt mulig hasbara og tull. På tide å få avkledd dette, bare synd det er så vanskelig å få igjennom noe i Adressa.
Hei Ronny:
Først og fremst så vil jeg understreke at jeg i mitt innlegg "Hva om Israel har rett?" presenterer argumenter, fremfor å hevde konklusjoner. For som jeg skriver avslutningsvis i innlegget, så vet jeg ikke hva sannheten er. Selvsagt må Israel stilles til rette for eventuelle brudd på internasjonal rett. Det jeg imidlertid advarer mot er en ukritisk forhåndsdømming av Israels handlinger, og en uvilje mot å sette seg inn i den delen av foreliggende fakta som ikke stemmer overens med ens forhåndssympatier.
Det er flere måter å forstå konfliktbildet som Israel befinner seg i, enten som en isolert konflikt med palestinerne, eller alternativt som en regional konflikt. For meg fremstår det som tydelig at regionale aktører siden 1948, har benyttet palestina-saken som et pan-islamsk nasjonalistisk ankepunkt for å samle populær oppslutning. Den mest radikale fortolkningen, som Iran-fløyen (Iran, Hezbollah og Hamas) fremmer (men med stor oppslutning blant den arabiske grasrota generelt), taler for tilintetgjørelse av staten Israel.
Ukritisk fordømmelse av Israel fra Vesten, kan resultere i en legitimering av denne forståelsen (altså i motsetning til den folkerettslige forståelsen av staten Israels rett til å eksistere). Og det er nettopp dette jeg advarer mot i innlegget mitt; Dette gir spillerom for aktører som ønsker å manipulere den geopolitiske balansen i regionen, og som ikke ikke har redelige hensikter.
Jeg håper at dette var oppklarende.
Jeg ser hva du skriver, Karin - poenget mitt er: Knapt nok noensinne i historien av overgrep har unnskyldningene vært så dårlige, og grunnlaget for "tvil" vært så oppkonstruert som nå - og du deltar slik jeg ser det i nettopp dette spillet, med å tåkelegge og oppkonstruere.
Du skremmer med "Iran-fløyen", men det du sier er jo ikke noe annet enn det som er selvsagt: Alle politiske krefter, til alle tider har alltid, og vil alltid benytte hendelser som de kan benytte for å styrke seg selv, til nettopp det. Det er jo nesten en naturlov.
Jo mer Israel turer fram, og jo lenger de slipper unna med det fra det internasjonale samfunnet - jo enklere blir det selvsagt for antiisraelske krefter å fremme en slik argumentasjon som du frykter (selv om heller ikke disse kreftene er så unyanserte som du fremstiller dem). Dersom du virkelig var en venn av Israel, ville du støttet opp for å øke det internasjonale presset - prat virker åpenbart ikke. Og Israels nåværende politiske linje er selvsagt destruktiv også for israels innbyggere, selv omd en selvsagt er hundre ganger mer destruktiv for palestinerne.
Thomas: Har sendt det inn, men siden de tok inn et annet innlegg i går, frykter jeg at det ikke slipper gjennom :)
Denne propagandaen om at Hamas skal være Irans forlengede arm i Gaza er bare, vel, propaganda. Det er da Iran-vennlige politikere i Hamas, det er religiøse fanatikere, og galninger. Men Hamas er et politisk parti med ulike meninger og ulike "fraksjoner". Haniyeh og Mashaal har begge tatt til orde for en moderat retning som ikke er interessert i noe samarbeid med Iran, som er for å legge ned våpnene etter en palestinsk stat har blitt opprettet, og som tror på en tostatsløsning etter 1967-grensene. Andre igjen, som Zahar, er mer ekstreme, og ønsker mer samarbeid med Iran etc. Denne nyanseringen av den politiske konflikten i Hamas må man forstå for å forstå Hamas som fenomen. Karin Abrahamsen avslører at hun tydeligvis ikke har satt seg inn i dette, men gjentar kun Israel sin propaganda (svartmaling, fiendebilder, ingen nyansering, myter, løgner etc).
Det Karin Abrahamsen må ta inn over seg er at bordingen var ulovlig.
Bordingen skjedde i internasjonalt farvann og var derfor illegitim.
Det er enkelt.
Det krever ingen etterforskning.
Det er klart slått fast i internasjonal lov og rett.
Karin Abrahamsen mener kanskje at dette ikke spiller noen rolle?
Dette er nøkkelspørsmålet i denne saken:
- Er det lov å borde andre land sine skip i internasjonalt farvann?
Karin Abrahamsen har ikke behandlet dette hverken i Adressa eller her.
Hvorfor hopper du bukk over dette spørsmålet Karin?
Skriv ny kommentar