Nylig hadde jeg et møte med Venezuelas nye ambassadør til Norge, og fikk mulighet til å diskutere mye rundt situasjonen i landet, utviklingen av velferdstjenester i landet, økonomien – hvordan de har taklet den økonomiske krisa osv.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har gledet meg over utviklingen i Latin-Amerika de siste ti årene. Mange latinamerikanske land har fått nye radikale regjeringer som har løsrevet seg fra avhengigheten av og overherredømmet til mektige økonomiske og politiske interesser med rot i en viss mektig nabo i nord, og de har fått til økonomisk vekst, fjernet analfabetisme, minket fattigdom, fått bedre helsetilbud etc. Hugo Chavez var som kjent den som startet dette da han vant presidentvalget for første gang i 1998.
Nå opererer jeg heldigvis ikke med fyrtårn, og ser verken på Venezuela som noe perfekt, eller på Chavez regjering som noen modell, og har ingen problemer med å se at landet også har problemer på en del områder.
Diskusjonen var interessant og nyansert og tok opp både utfordringer og ting som var oppnådd, men det som slår en når man sammenligner en slik samtale og ser på litt tørre tall om situasjonen i Venezuela, er det sprikende gapet mellom det bildet man da får, og det bildet man får av Chavez og Venezuela ved å følge vanlig norsk dagspresse.
Det begynner å bli noen år siden jeg for første gang leste at sentrale aktører i USAs etteretning åpent erklærte at "nå starter propagandakrigen mot Venezuela". Og den lot ikke vente på seg. Sitater tatt ut av kontekst, merkelig vridde perspektiver, og ren løgn flommer ut til vestlige media om Venezuela og Chavez i oppsiktsvekkende store mengder. Tydelig bias er det også i forhold til hva det skrives om, og hva det ikke skrives om. Alle husker de hauger av artikler som ble skrevet da Venezuela fjernet begrensningen på antall ganger kandidater kan stille til valg. Hvor mange husker artiklene som ble skrevet da Colombias ekstremt høyreorienterte president Alvaro Uribe gjorde det samme? Eller hva med New Yorks borgermester Michael Bloomberg?
Når Perus president stengte en TV-kanal, hører vi likeledes ingenting (han er fra høyresida). Når Venezuela tar fra RCTV konsesjonen basert på konsesjonsregler som kommer fra før Chavez tok over presidentembedet, da blir det ramaskrik, selv om dette jevnlig skjer med radiokanaler i Norge. Det urimelige ville være om en privat aktør skulle ha evig rett på et knapphetsgode som en plass i et offentlig kabelnett uansett om den oppfyller konsesjonsbetingelsene eller ikke.
Det finnes mange eksempler på denne "journalismen". Nå sist i Aftenposten hvor Bodil Fuhr ukritisk videreformidler påstander fra Jackson Diehl i The Washington Post. (Diehl er forøvrig en kjent motstander av Chavez, og knapt noen nøytral kommentator i denne sammenhengen).
Artikkelen starter med at "Landet er i dyp økonomisk krise, og trass i at oljeprisene tar seg opp igjen, kan det bli enda verre i Venezuela, mens resten av regionen opplever en forbedring."
Jasså? Dersom man kikker på denne grundige rapporten fra i fjor om Venezuelas økonomi over Chavez 10-årsperiode ved makta, ser situasjonen ganske annerledes ut.
Videre: "Foran øynene på hele Latin-Amerika leder USA en massiv hjelpeoperasjon i Haiti, der noen av de jordskjelvrammede formelig jubler ved synet av amerikanske soldater."
Her får man et bilde av at USA er en positiv kraft i regionen som de fattige nyter godt av, mens Venezuela er i ei økonomisk bakevje og ikke gjør noe annet enn å klage over USA. Fakta er at Venezuela etter katastrofen har ettergitt hele Haitis gjeld til landet på 300 millioner US-dollar, og ALBA-samarbeidet hvor Venezuela deltar aktivt har hjulpet Haiti med landbruk, matdistribusjon og sykehus fra lenge før jordskjelvet, og har selvsagt økt innsatsen betraktelig nå etterpå.
Videre fortsetter artikkelen:
"På hjemmebane nådde en langvarig mediestorm full styrke mandag, da to studenter ble drept i massedemonstrasjoner som følge av at TV-kanalen RTCV måtte stenge fordi den ikke ville overføre Chávez’ eget TV-program."
- Her utelater man at studentene som ble drept var Chavez-supportere som ble drept av opposisjonen mot Chavez. Videre later man som at RCTV skulle tvinges til å kringkaste Chavez TV-program (Mange har sikkert hørt om "Alo Presidente"). Det det handler om er en plikt til å kringkaste viktige beskjeder fra det offentlige en sjelden gang. Lignende regler finnes i mange land, bl.a. også USA. Vi ser altså at informasjonen gjennomgående blir vridd, og ensidig presentert.
Også her ser vi at propagandaen om å kunne gjenvelges slår igjennom og artikkelen ender med å minne om at Chavez "forandret grunnloven så han kan gjenvelges på ubestemt tid."
Dette er en merkelig måte å uttrykke seg på. "På ubestemt tid" høres ut som at han kan velges til livstidsdiktator, men han må selvsagt, akkurat som Jens Stoltenberg (som som statsminister har den reelt sett høyeste posisjonen i Norge) naturligvis gjenvelges med jevne mellomrom, og han blir sittende bare så lenge flertallet av Venezuelas velgere ønsker det. (Norges formelle statsoverhode, kongen, er som kjent ikke valgt i det hele tatt).
Venezuelanalysis kommenterer også den opprinnelige Washington Post-artikkelen:
http://www.venezuelanalysis.com/analysis/5108
Nå har vi kikket på noen vanlige propagandastrategier: Bevisst vridde formuleringer, strategiske utelatelser og halvsannheter, men det finnes også rene løgner.
Mange har kanskje fått med seg den siste av en lang rekke medieoppslag i kategorien "Hugo Chavez sier rare ting": Chavez gir USA skylden for katastrofen i Haiti (kombinert med en konspirasjonsteori rundt våpen som skaper jordskjelv som virker tatt ut av Mel Gibson-filmen "Conspiracy Theory"). Monthly Review avslører at "nyheten" har spredd seg fra en spansk avis som ukritisk har hentet det ut fra et Venezuelansk nettforum. Det er selvsagt bare tull, men det er tydelig at dersom det kommer noe negativt om Chavez gjelder det gamle ordtaket "never check a good story" omskrevet til "never check a story that is neagative to Chavez".
Det er klart at denne vanvittige propagandakampanjen har en effekt, særlig i den delen av verden som ikke er spansktalende og som må basere seg på engelske kilder. Ensidige propagandaartikler blir plantet i de internasjonale nyhetsbyråene, og spres over hele verden, og det finnes få enkle kilder til motinformasjon. Heldigvis ser det nå ut som situasjonen kan bedre seg litt. Det er nå startet en ny engesksprklig Venezuelansk avis, som forhåpentligvis kan bidra til et bredere kildetilfang om landet for norske journalister. Last ned siste nummer her: http://centrodealerta.org/documentos_desclasificados/correo_del_orinoco_...
Her har jeg også noen flere noen tips til norske journalister som har lyst til å drive journalistikk, og ikke bare drive klipp-oversett-og-lim.
Når du hører merkelige nyheter fra Venezuela. Sjekk disse sidene for se om det ikke finnes et annet perspektiv også:
http://www.venezuelanalysis.com/
http://www.narconews.com/
http://www.chavezcode.com/ (Eva Goliger er en av folkene bak den nye avisa)
TIL SIST: Kjekke unge menn i konstruktiv Venezuela-dialog.
Et utmerket innlegg, om jeg får lov til å være så dristig. Et problem for arbeidere og fattigfolk i Venezuela, og for den internasjonale venstresida, er jo at man må bruke mer tid på å motbevise vulgær og fordummende kritikk, enn på å diskutere de virkelige utfordringene i landet. For min egen del har jeg vanskelig for å se for meg hvor veien nå skal gå videre. Det er ganske tydelig at den nåværende situasjonen i Venezuela, hvor samfunnet eksisterer konstant på randen av borgerkrigslignende tilstander, ikke er holdbar i det lange løp. Mange av dem som forsvarer Chávez (også du) ser ut til å være litt fanget av den defensive posisjonen de blir tvunget inn i, hvor poenget blir å vise hvordan Venezuela egentlig er et "normalt" demokratisk land, man sammenligner med norske konsesjonslover osv. Men dermed fortrenger man jo nettopp det som gjør Venezuela spennende, nemlig de (forhåpentligvis) fortsatt eksisterende mulighetene for et systemoverskridende sprang. En viss defensiv refleks er vel ikke til å unngå i den nåværende situasjonen, men jeg tror (for å være litt vag) det er viktig å huske at vi ikke kan komme på offensiven ved å forbli innenfor det gamle (borgerligdemokratiske) paradigmet.
Tja, TAB. Jeg vet ikke om jeg er så redd for konflikter. Konflikter kan være nødvendig i en del tilfeller, og man kan ikke la seg presse av at opposisjonen ikke aksepterer demokratiske prosesser fra å gjennomføre den politikken velgerne dine har stemt på deg for at du skal gjennomføre. Tvert imot kan felles kamp skape samhold. Jeg tror ikke f.eks. arbeiderbevegelsen hadde nådd fram hvis de var konfliktsky.
På den annen side har du jo rett i at situasjonen i Venezuela er skarp, og har vært det over lang tid, og at det selvsagt har uheldige effekter også. Man ser tendenser til samme taktikken som ble brukt mot Allende.
Så har du også rett i at jeg, og mange med meg, blir provosert til å skrive om Venezuela først og fremst når behovet for å motgå negativ informasjon dukker opp. Vi må bli flinkere til å bringe også de andre historiene fram.
Kritikere vil hevde at venezuelananalysis.com kanskje ikke representerer "sannheten" på noen bedre måte enn vestlig media. Venezuelas svar på Fox News.
Jeg tror vi trygt kan la den slags avgjørelser bli opp til den enkelte leser. Der er selvsagt forskjell der også på nyhetsartikler og kommentarer som overalt ellers, men jeg mener det er rimelig åpenbart at venezuelananalysis har et seriøsitetnivå en god del hakk over Fox News sine "Rants and Raves".
Og om de så har en viss slagside, vil de jo nettopp fylle den rollen jeg etterspør i artikkelen om et annet perspektiv som kan balansere det meste av det som tilflyter vestlige media.
Nei, det er en grov misforståelse at man kan blande to ubalanserte usannheter og ende opp med en balansert sannhet. Jeg er enig i at vestlig media i beste fall er ubalansert når det gjelder internasjonal politikk, men det blir nesten litt komisk når du forsøker å slå tilbake mot det du mener er propaganda, nettopp ved å vise til din egen propagandakilde (venezuelanalysis). Og nei, det er ikke åpenbart at dette er det fnugg bedre enn eksempelvis Fox News, i alle fall ikke for meg, som evner å se saken fra flere sider, og følger min helt egen ideologi som ikke er moralsk forpliktet til blindt å støtte noen av sidene.
Jeg har selv bodd i Venezuela, kjenner mange som bor der, og er der også så ofte det lar seg gjøre. Det er hevet over enhver til at Venezuela absolutt har sine (i norsk målestokk alvorlige) problemer, noe du også gir uttrykk for i starten av blogginnlegget ditt. Likevel finnes det ca null artikler på venezuelanalysis med så mye som et snev av negativ vinkling på Venezuelas tilstand. Du velger å presentere noe de har gitt ut som en "grundig rapport". Da må du kanskje, i selvransakelsens navn, innrømme at du selv ikke akkurat er ute etter at hver enkelt leser skal avgjøre kildens troverdighet.
Anonym: La oss forsøke å ta dette punktvis så ikke vi snakker forbi hverandre:
1) "det er en grov misforståelse at man kan blande to ubalanserte usannheter og ende opp med en balansert sannhet"
Her vil jeg si to ting:
a) Hva er målestokken for hva som er en "balansert sannhet"? Jeg mener det i bunn og grunn ikke finnes. En "balansert sannhet" om slaveri i år 1800 ville være å se litt på fordeler og ulemper med slaveri og konkludere med at det tross alt var bra at man fikk frelst og sivilisert disse barbarene. Hva som ses på som en "balansert sannhet" vil alltid være relativt til hvor sentrum for den offentlige debatten i et bestemt samfunn til en bestemt tid befinner seg.
b) Dersom man likevel ønsker å konstruere seg en slik forsøksvis "balansert sannhet", er det for meg åpenbart at det er enklere dersom man har flere kilder som er uenige med hverandre slik at man kan vurdere påstandene opp mot hverandre, heller enn én ganske ensidig kilde.
2) "Og nei, det er ikke åpenbart at dette er det fnugg bedre enn eksempelvis Fox News, i alle fall ikke for meg"
Her kommer vi tilbake til det jeg skriver i 1a) du bedømmer ting fra din situasjon. For meg er det helt åpenbart at venezuelanalysis behandler ting på en mye mer analytisk (sic!) måte enn Fox News sine "rants and raves" - det tror jeg faktisk de fleste nordeuropeere som har sett/lest begge deler vil synes også. Likeledes tror jeg de fleste US-amerikanere vil oppfatte Fox som mest "Fair and balanced" - fordi det er en kanal som ligger nærmere deres ståsted i utgangspunktet. Vi kommer igjen tilbake til at det er ingen absolutt standard for "balanse".
3) "som evner å se saken fra flere sider, og følger min helt egen ideologi som ikke er moralsk forpliktet til blindt å støtte noen av sidene."
Her synes jeg du har litt vel høye tanker om deg selv. Jeg føler meg heller ikke moralsk forpliktet til å støtte noen av sidene. Og mener meg like mye i stand til å se saken fra flere sidet (til og med mer enn to) som hvemsomhelst andre. Igjen kommer vil tilbake til at du oppfatter ditt eget ståsted som objektivt sett mer balansert fordi det (naturlig nok) ligger nærmere det du oppfatter som et balansert syn. Men det finnes som sagt ikke noe objektivt grunnlag for å påstå det.
4) "Jeg har selv bodd i Venezuela, kjenner mange som bor der, og er der også så ofte det lar seg gjøre."
Jeg har snakket med mange etter hvert som har bodd i Venezuela, vært i Venezuela, og som kommer fra Venezuela. De mener svært ulike ting om situasjonen. Mange kritiserer Chavez fra et venstreståsted: Han har ikke gjort nok for å ta makta fra oligarkene og overklassen. Det meste av kritikken som kommer til vesten kommer likevel fra et høyreståsted. Den ene tingen jeg enda ikke har hørt noen si i fullt alvor er at den brutale og korrupte gjengen med oligarker som styrte Venezuela før Chavez var bedre enn ham. (El Caracazo etc.) Dessverre er det stort sett disse kreftene som fremdeles utgjør opposisjonen.
5) "Det er hevet over enhver til at Venezuela absolutt har sine (i norsk målestokk alvorlige) problemer, noe du også gir uttrykk for i starten av blogginnlegget ditt. Likevel finnes det ca null artikler på venezuelanalysis med så mye som et snev av negativ vinkling på Venezuelas tilstand."
Det er hevet over enhver tvil at venezuelanalysis er preget av at det aller meste som kommer ut om Venezuela på engelsk er svært ensidig negativt vinklet. (Se artikkelen over.) Derfor brukes uforholdsmessig mye av plassen på å forsøke å tilbakevise og korrigere mye som kommer i andre media. Jeg skulle ønske det ikke var slik, men sånn er nå en gang verden. Det gjør selvsagt at andre typer oppslag vil få en mindre andel av plassen på sida, men det er ikke vanskelig å finne saker som tar opp både positive og negative trekk ved det Venezuelanske samfunnet. På framsida nå ligger f.eks. denne saken om kvinnedagen: http://www.venezuelanalysis.com/news/5178 som også tar for seg en del områder hvor kvinnekampen i Venezuela har kommet kort - bl.a. iht. abort.
6) "Du velger å presentere noe de har gitt ut som en "grundig rapport". Da må du kanskje, i selvransakelsens navn, innrømme at du selv ikke akkurat er ute etter at hver enkelt leser skal avgjøre kildens troverdighet."
Dersom du klikker på lenken til "denne grundige rapporten" vil du fort se at den _ikke_ kommer fra Venezuelanalysis (det står det heller ikke i teksten at den gjør). Rapporten kommer fra Center for Economic and Policy Research i Washington, så akkurat denne ballen håper jeg dermed vi kan legge død.
Jeg ser fram til svar :)
En ting er veldig sikkert i Venezuela i dag:
Aldri fikk en president i Venezuela så mye makt som Chavez.
Aldri fikk en president så mye penger i hendene som Chavez i sin periode.
Aldri har vært så mye miserie i Venezuela som under hans mandat.
Aldri har vært så mye vold og konflikt - aldri.
O hvis man tenker den IV Republik, etter Perez Jimenez til Carlos Andres Perez , dens bruk av midler til militær aparatet , våpen, osv , så er den V Republikk " Chavez" brukt enorme summer på våpen fra Russland og Europa (vest).
Chavez har brukt pengene på våpen og på å støtte andre kandidatter og marionett regimer som lever av Venezuelas oljepenger.
Hans støtte til Castro synes jeg er kriminelt , når alle vet at Castro er en totalitær diktator dom ikke har folket bak seg.
Det nytter ikke å forsvare en totalitær diktatur som Castro , ingen forsvar er mulig fordi :
Er en Diktator med hele folket mot seg .
Hvis kubanerne kunne velge, så ville alle velge den parlamentariske demokratiske samfunn .
Vel å merke : Cuba aldri valgte Castro og komunismen. Aldri.
Derfor har vi reagert mot Chavez : Venezuela valgte ikke Chavez for alltid, og valgte ikke komunismen, mye mindre Castrismen. Venezuela valgte ikke Castro for å kjøpe våpen fra Russland , eller for å bli i makten for alltid .
Jeg ambefaler å lese denne siden : http://www.analitica.com
Vi sier på spansk " la izquierda fascista" . Den fascistike venstresiden" som støtter alle diktaturer fra venstresiden. Fra Saddam, Castro, Honecker , osv til Chavez.
Og bemerk at all penger som Chavez har fått kommer fra USA !
Skriv ny kommentar