1. Uttalelse fra sentralstyret i Venstresida.net:

Venstresida.net er svært overrasket over at LO-sekretariatet ikke tar seg bedre tid til å avgjøre spørsmålet om eventuell bruk av reservasjonsretten i hht. EUs tjenestedirektiv.

Direktivet har vært det mest kontroversielle i EUs historie, og særlig det såkalte "opprinnelseslandsprinsippet" og spørsmål om sosial dumping har vært sterkt framme i debatten.

Direktivet er et fremforhandlet kompromiss som har et innhold som er svært ullent og som alle forhandlingsparter i EU har tolket til "sin" fordel. Blant annet er det svært uklart hvor mye av opprinnelseslandsprinsippet som er igjen i den foreliggende teksten.

Det er derfor å vente at den egentlige avgjørelsen omkring hva tjenestedirektivet betyr for lønns- og arbeidsforhold i Norge og Europa, ikke vil bli avgjort før direktivet har gått runden innom EF-domstolen.

Med tanke på de avgjørelsene den domstolen tidligere har truffet, er det høyst uklart, og kanskje heller tvilsomt om en slik avgjørelse vil gå i favør av arbeidstakerene.

Resultat et av en slik politikk er en overføring av beslutningsmyndighet fra folket til domstolene. Sånn sett fungerer tjenestedirektivet som en trojansk hest, som innfører sosial dumping via en bakvei, uten at de reelle konsekvensene noen gang er oppe i en demokratisk prosess.

Venstresida.net anbefaler derfor LO-sekretariatet å utsette behandlingen om tjenestedirektivet til det er blitt grundig behandlet, og en avgjørelse er blitt demokratisk fundamentert i organisasjonen.

2. Hvor går skillelinjene i kampen i dag?
I Norge har vi i dag en regjering som er splittet på synet på tjenestedirektivet. Utenriksministeren og Statsministeren representerer en mektig fraksjon i Arbeiderpartiet, og har begge uttalt at de mener det ikke vil være nødvendig å legge ned veto. Samtidig vet vi at tyngdepunktet i SV og Senterpartiet, og en kraftig opposisjon i Arbeiderpartiet ønsker et slikt veto. Situasjonen er derfor åpen. Regjeringen har sagt at den vil bruke 6 måneder på å komme fram til en avgjørelse.

Fagbevegelsen er også splittet. EL & IT Forbundet, Norsk Tjenestemannslag, Utdanningsforbundet, LO i Oslo, LO i Trondheim og mange flere vil stoppe tjenestedirektivet, men det virker som krefter i LO-ledelsen har hatt tette kontakter med ditto EU-vennlige Ap-ledelse, og de prøver nå å presse et ja til direktivet igjennom før noen har rukket å protestere.

Man kan frykte To slags taktikk (for ml-ere: ja det var en Leninisme) fra direktiv-tilhengerne. Den første er på presse igjennom et ja før noen har rukket å få satt saken på dagsorden. Det kan virke som det er dette Valla nå prøver på.

På den andre siden kan man frykte at regjeringen for å unngå indre splid vil trenere avgjørelsen i det lengste. Norge har tre år på seg til å implementere direktivet, og dersom det treneres lenge nok, kan det bli en ny regjering som må ta avgjørelsen om veto eller ikke veto. Dersom det er en regjering med tyngdepunkt i Høyre og/eller Fremskrittspartiet er et veto mot direktivet lite sannsynlig.

Med bakgrunn i en slik analyse er det viktig for alle som jobber for et menneskelig arbeidsliv i Europa at vi setter dagsorden, får saken grundig debattert, slik at ingen kan snike denne saken igjennom stortinget ved hjelp av udemokratisk taktikkeri.