Jeg ville plassert Kristent Samlingsparti til høyre på alle vis. Samtidig vet jeg at slike plasseringer ikke alltid er helt objetive - har selv blitt plassert til høyre for Vigrid i en skolevalgsdebatt (www.fampo.info/skolevalgdrammen310809.html ).
Så til det som er vesentlig her, nemlig valgordningen. Den valgordningen vi har, er ikke perfekt, men langt fra blant de dårligste vi kjenner til. Om det ble riktig flertallskonstellasjon, så kunne det blitt til at et lite flertall tapte valget. Så hva er den beste valgordningen egentlig? Det er to ting som kan bidra til skjevheter. Den ene er at folkefattige fylker er overrepresentert. Den andre er kombinasjonen av sperregrense og et første delingstall på 1,4. En viss overrepresentasjon av små fylker mener jeg er nødvendig (sier ingenting om hvor stor, eller om det var riktig å øke den). Det har å gjøre med muligheten til å bli hørt. Og, som det poengteres, denne ujevnheten blir kompensert for.
Og uten sperregrense og med 1 som første delingstall ville den ha blitt kompensert for enda mere. Argumentene mot å gjøre valgordningen enda mere proporsjonal, går på dette med problemene med å få en stabil regjering som ikke behøver å slite med et oppsplittet storting.
Noe jeg mener bør diskuteres, er om vi bør ha et presidentsystem som i Ftankrike og USA. Det er flere grunner til det - en av dem er at partiene ikke behøver å inngå kompromisser i den grad regjeringspartier må i dag (og forresten - jeg misliker den budsjettreformen som kom i 1997 av samme grunn). I Frankrike og USA må en president ofte leve med en nasjonalforsamling hvor presidentens motstandere har flertall. Såvidt jeg vet fungerer ikke det så verst. Kanskje vil et presidentsystem være det som får en mere proporsjonal valgordning, lik f.eks. den danske, til å bli uproblematisk.
Jeg ville plassert Kristent Samlingsparti til høyre på alle vis. Samtidig vet jeg at slike plasseringer ikke alltid er helt objetive - har selv blitt plassert til høyre for Vigrid i en skolevalgsdebatt (www.fampo.info/skolevalgdrammen310809.html ).
Så til det som er vesentlig her, nemlig valgordningen. Den valgordningen vi har, er ikke perfekt, men langt fra blant de dårligste vi kjenner til. Om det ble riktig flertallskonstellasjon, så kunne det blitt til at et lite flertall tapte valget. Så hva er den beste valgordningen egentlig? Det er to ting som kan bidra til skjevheter. Den ene er at folkefattige fylker er overrepresentert. Den andre er kombinasjonen av sperregrense og et første delingstall på 1,4. En viss overrepresentasjon av små fylker mener jeg er nødvendig (sier ingenting om hvor stor, eller om det var riktig å øke den). Det har å gjøre med muligheten til å bli hørt. Og, som det poengteres, denne ujevnheten blir kompensert for.
Og uten sperregrense og med 1 som første delingstall ville den ha blitt kompensert for enda mere. Argumentene mot å gjøre valgordningen enda mere proporsjonal, går på dette med problemene med å få en stabil regjering som ikke behøver å slite med et oppsplittet storting.
Noe jeg mener bør diskuteres, er om vi bør ha et presidentsystem som i Ftankrike og USA. Det er flere grunner til det - en av dem er at partiene ikke behøver å inngå kompromisser i den grad regjeringspartier må i dag (og forresten - jeg misliker den budsjettreformen som kom i 1997 av samme grunn). I Frankrike og USA må en president ofte leve med en nasjonalforsamling hvor presidentens motstandere har flertall. Såvidt jeg vet fungerer ikke det så verst. Kanskje vil et presidentsystem være det som får en mere proporsjonal valgordning, lik f.eks. den danske, til å bli uproblematisk.