Dersom skatten arbeidere betaler, som det historisk ble gjort, stort sett blir brukt til å finansiere overklassens apparat for å undertrykke de samme arbeiderne både fysisk og ideologisk (politi, militær, adel, prestevesen osv.) er det åpenbart at skatt er en undertrykkingsform på lik linje med det faktum at arbeidsgiveren stikker av med store mengder av verdien av det arbeidet du utfører i form av profitt på sin investerte kapital. Det er ikke uten grunn at "Staten & Kapitalen" ble en så sto slager i sin tid, de sitter som kjent i samme båt.
Når vanlige folk på den andre siden tross alt har kjempet seg til litt mer innflytelse i samfunnet gjennom det arbeidet arbeiderbevegelsen har gjort, og store deler av den skatten du betaler i stedet for å finansiere politifolk som skyter på deg og beskytter streikebrytere, går til å sikre deg en verdig pensjon etter at du trer tilbake fra yrkeslivet, går til å sikre et utdanningssystem til ungene dine, og et helsevesen - så er ikke skattens karakter som "utbytting" lenger like entydig.
Ja - i en tenkt situasjon hvor skatten var såpass progressiv at den faktisk bidro til å utjevne sosiale forskjeller - hvor også de rikeste måtte betale skatt, og mer enn det vanlige folk betaler - ville den faktisk kunne ha en progressiv samfunnsmessig funksjon.
I forhold til ditt eksempel synes jeg at du betaler svært mye skatt til å ha en såpass beskjeden lønn. Rødt arbeider f.eks. for at folk som tjener under 3G (ca 210 000 kroner i 2008) ikke skal betale skatt (Fra http://roedt.no/program/arbeidsprogram/ ) , da vil du nok måtte betale litt skatt av de siste 30 000 kr. dine (kanskje prosentvis mye mer enn i dag), men som du ser ville du komme svært mye bedre ut av det enn du nå gjør.
Så jeg vil si: Skatt kan være begge deler. Både undertrykkende og progressivt. I ditt tilfelle vil jeg si at du er et klart eksempel på at skatten ikke er progressiv nok. Lavtlønte betaler alt for mye skatt i Norge i dag, mens de aller rikeste betaler alt for lite (ofte ingenting).
Dersom skatten arbeidere betaler, som det historisk ble gjort, stort sett blir brukt til å finansiere overklassens apparat for å undertrykke de samme arbeiderne både fysisk og ideologisk (politi, militær, adel, prestevesen osv.) er det åpenbart at skatt er en undertrykkingsform på lik linje med det faktum at arbeidsgiveren stikker av med store mengder av verdien av det arbeidet du utfører i form av profitt på sin investerte kapital. Det er ikke uten grunn at "Staten & Kapitalen" ble en så sto slager i sin tid, de sitter som kjent i samme båt.
Når vanlige folk på den andre siden tross alt har kjempet seg til litt mer innflytelse i samfunnet gjennom det arbeidet arbeiderbevegelsen har gjort, og store deler av den skatten du betaler i stedet for å finansiere politifolk som skyter på deg og beskytter streikebrytere, går til å sikre deg en verdig pensjon etter at du trer tilbake fra yrkeslivet, går til å sikre et utdanningssystem til ungene dine, og et helsevesen - så er ikke skattens karakter som "utbytting" lenger like entydig.
Ja - i en tenkt situasjon hvor skatten var såpass progressiv at den faktisk bidro til å utjevne sosiale forskjeller - hvor også de rikeste måtte betale skatt, og mer enn det vanlige folk betaler - ville den faktisk kunne ha en progressiv samfunnsmessig funksjon.
I forhold til ditt eksempel synes jeg at du betaler svært mye skatt til å ha en såpass beskjeden lønn. Rødt arbeider f.eks. for at folk som tjener under 3G (ca 210 000 kroner i 2008) ikke skal betale skatt (Fra http://roedt.no/program/arbeidsprogram/ ) , da vil du nok måtte betale litt skatt av de siste 30 000 kr. dine (kanskje prosentvis mye mer enn i dag), men som du ser ville du komme svært mye bedre ut av det enn du nå gjør.
Så jeg vil si: Skatt kan være begge deler. Både undertrykkende og progressivt. I ditt tilfelle vil jeg si at du er et klart eksempel på at skatten ikke er progressiv nok. Lavtlønte betaler alt for mye skatt i Norge i dag, mens de aller rikeste betaler alt for lite (ofte ingenting).