Kent Reichborn-Kjennerud (ikke verifisert) (September 17th, 2009)
Stemmene til årets Stortingsvalg er ferdig talt opp, og de borgerlige partiene fikk 49.070 flere stemmer enn den rødgrønne regjeringen. Likevel får de ikke flest representanter på Stortinget.
Arealfaktoren gjør at stemmene til velgere i store fylker som Finnmark eller Sogn og Fjordane teller mer enn stemmene i små fylker som Oslo, Akershud og Vestfold.
Utjevningsmandatene kompenserer ikke for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet. Dette fører til en svekkelse av legitimiteten som ligger i bunnen, fordi det ikke blir samsvar mellom det velgere stemmer og det som blir utfallet.
Hver stemme burde telle like mye, uavhengig av om man bor i et stort eller lite fylke.
La oss trekke paralleller til presidentvalget i USA, da Bush ble president for første gang.
Mange her hjemme gikk høyt ut og mente det var uhørt at George W. Bush kunne bli president, når han fikk færre stemmer enn Al Gore. Kanskje det er på sin plass å feie for egen dør her hjemme?
I henhold til dagens valgordning kan en politisk blokk ha så lite som 46 prosent av stemmene, og likevel få flertall på Stortinget. Det skyldes valghistorien, der man har hatt forskjellige partipolitiske interesser og gjort forskjellige forandringer på valgordningen. Man kan spørre om det er udemokratisk, men så lenge alle partiene er med på det, er det greit. Man går jo inn i valget med bevissthet om spillereglene. Det er jo ingen som nekter Høyre og Frp å slå seg sammen, og dermed få styringstillegget.
PS: Selv om man teller med partiet Rødt som støtteparti til de rødgrønne, får de borgerlige partiene 12.972 flere stemmer totalt.
De borgerlige partiene, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fikk 1.301.206 stemmer totalt. Dette er 45.069 flere enn de rødgrønne.
Stemmene til årets Stortingsvalg er ferdig talt opp, og de borgerlige partiene fikk 49.070 flere stemmer enn den rødgrønne regjeringen. Likevel får de ikke flest representanter på Stortinget.
Arealfaktoren gjør at stemmene til velgere i store fylker som Finnmark eller Sogn og Fjordane teller mer enn stemmene i små fylker som Oslo, Akershud og Vestfold.
Utjevningsmandatene kompenserer ikke for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet. Dette fører til en svekkelse av legitimiteten som ligger i bunnen, fordi det ikke blir samsvar mellom det velgere stemmer og det som blir utfallet.
Hver stemme burde telle like mye, uavhengig av om man bor i et stort eller lite fylke.
La oss trekke paralleller til presidentvalget i USA, da Bush ble president for første gang.
Mange her hjemme gikk høyt ut og mente det var uhørt at George W. Bush kunne bli president, når han fikk færre stemmer enn Al Gore. Kanskje det er på sin plass å feie for egen dør her hjemme?
I henhold til dagens valgordning kan en politisk blokk ha så lite som 46 prosent av stemmene, og likevel få flertall på Stortinget. Det skyldes valghistorien, der man har hatt forskjellige partipolitiske interesser og gjort forskjellige forandringer på valgordningen. Man kan spørre om det er udemokratisk, men så lenge alle partiene er med på det, er det greit. Man går jo inn i valget med bevissthet om spillereglene. Det er jo ingen som nekter Høyre og Frp å slå seg sammen, og dermed få styringstillegget.
PS: Selv om man teller med partiet Rødt som støtteparti til de rødgrønne, får de borgerlige partiene 12.972 flere stemmer totalt.
De borgerlige partiene, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fikk 1.301.206 stemmer totalt. Dette er 45.069 flere enn de rødgrønne.