venstresida.net

Å "gripe inn" er et svært ullent begrep. Såkalte "humanitære intervensjoner" har blitt brukt som påskudd for rovkriger fra tidenes morgen, og Bush' snakk om "preventivt selvforsvar" er jo til forveksling likt retorikken f.eks. Tyskland brukte for invasjonen av Norge i 1940 og andre makter har brukt flere ganger.

Jeg mener derfor man generelt skal ha svært høy terskel i folkeretten (noe man også har), for å gå til væpnet invasjon av et annet land. Jeg var motstander av NATO-bombingen av Serbia, og mener vel at historien der også har vist at det var et feilgrep. Serbernes overgrep ble eskalert av bombingen og de verste overgrepene kom som en reaksjon på denne. UCK-geriljaen og kosovo-albanerne begikk også massive overgrep og etnisk rensing av minoriteten av serbere i kosovo i ly av NATOs operasjoner. Ingen kan selvsagt vite med sikkerhet hvordan verden hadde sett ut om NATO ikke hadde gått inn - det blir kontrafaktisk historieskriving, men vi kan vel slå fast at resultatet med NATO-invasjon heller ikke ble særlig bra. Den generelle uthulingen av folkeretten invasjonen betød kan også få svært alvorlige konsekvenser (og har kanskje allerede fått det). NATO kan vanskelig protestere på Russlands aksjoner mot Georgia etter sine eventyr på Balkan uten å bli hyklerske.

Det finnes selvsagt også måter man kan intervenere på. Jeg er ikke motstander av fredsbevarende styrker i FN-regi, og mener f.eks. at Norge heller burde prioritere å sende slike soldater til Kongo enn å sende NATO-soldater til Afghanistan. Dette er likevel noe annet enn å delta i en angrepskrig. I utgangspunktet mener ejg man bør legge en parallell til legeeden til grunn: Framfor alt, gjør ingen skade.

Historien til vestlig inngripen fra kolonialismens periode til dags dato mener jeg er et ganske tydelig tegn på at man jevnt over gjør og har gjort mye mer skade enn godt.