venstresida.net

Grunnene er som sagt mange, men det betyr ikke at vi ikke kan summere opp, i betydningen å sette en overskrift. At markedet ikke har fått fungere innebærer tusenvis av forskjellige enkeltinsidenter, hvor reguleringer og økonomisk politikk har hatt enten direkte eller indirekte virkning. Professor Grytten har doktorgraden i økonomisk historie og har krakk og kriser som spesiale. Han har hele tiden vært kritisk til måten myndigheten har styrt renten ned når markedet skulle tilsi at den burde øke. Det er POLITISKE myndigheter som har bestemt at renten skal styres efter inflasjonsmålet, og sentralbanksjefen er ansatt av politikere. I tillegg har statlige fond (det norske inkludert, men også arabiske og kinesiske etc) overfommet markedet med penger, noe som også har holdt prisen på å låne penger lav (altså renten som du vet). Dette kombinert med at mangelen på global frihandel gir oss langt billigere arbeidskraft i andre verdenssdeler (noe som en helt fri verdensshandel på sikt ville ha utlignet). Dette har nemlig medført at prisen på varer har holdt seg meget lav, og på mange områder sunket i forhold til reallønnsveksten.

Det er riktig at på enkelte områder har reguleringer blitt lettet eller fjernet, og dette har da også medført større vekst og færre fattige (prosentvis) i verden de siste 20 år. Problemet er at mens enkelte reguleringer fjernes beholdes andre, og skaper ubalanse og hindrer markedet i å regulere seg selv ordentlig. Hadde renten vært fastsatt i et fritt marked (uten en sentralbank) samt at myndighetene begrenset sin rolle til å sikre avtaleretten og hindre svindel, ville veksten vært jevnere, med flere tilbakeslag, men uten de store krakkene.

Boligmarkedet er et typisk eksempel på at når noen reguleringer fjernes beholdes andre og gjør markedet skjevt: Man har fjernet reguleringer på å ta opp lån, men man gir skattefordeler til de som gjør det. Det er den absolutte galskap i mine øyne. I USA hadde man strenge reguleringer på sparebanker men ikke på finansbanker. Dermed kunne sparebankene pakke sine dårlige lån i de berømte finansproduktene som finansbankene kunne kjøpe. De var videre understøttet av de delstatlige bankene Fannie Mae og Fannie Mac, og det politisk satte målet at lavinntektsfamilier skulle få kjøpe seg inn i boligmarkedet.

I hele den kapitalistiske verden er stater og regjeringer aktive med reguleringer, politiske mål, skattelegning, statlige fond, statlig eierskap etc. etc. Det er derfor jeg mener markedet ikke har fått lov å fungere ordentlig.