En nedkortet versjon av kommentaren under finnes hos Morgenbladet.
I siste nummer av Morgenbladet skriver Torbjørn Røe Isaksen et innlegg for framtidsoptimismen i spalten sin. ("Det lovede land" - kun for abonnenter http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080905/SPALTISTE... )
Det er åpenbart at i en stor og kompleks verden vil det alltid finnes både positive og negative tendenser og utviklingstrekk samtidig. Slik sett kan man alltids begrunne en både optimistisk og pessimistisk holdning til framtida dersom man bare plukker ut noen enkelttendenser, slik Isaksen gjør. Selv mener jeg en noe mer nyansert holdning er på sin plass og har slik sansen for Gramscis klassiske "pessimist av natur, optimist av vilje".
Isaksens utgangspunkt for optimismen er at han siterer forfatteren Stephen Moore på at "vi lever lenger, har bedre utdannelse, spiser bedre og forurenser mindre i forhold til hvor mye vi produserer. Kort sagt: Vi er på rett vei." Siden artikkelen er skrevet av redaktøren for Minerva, er det vel å anta at bak denne optimismen ligger en bejubling av den fantastiske nye verden som kapitalismen har skapt, og en antydning om at alle forsøk på å vurdere andre alternativer for verdensøkonomien enn mest mulig privatkapitalistisk frihandel er både unødvendige og kontraproduktive.
Et par av punktene til Isaksen/Moore er i en slik setting verdt å se litt nøyere på. All den tid vi har en teknologisk utvikling som gir oss mer kunnskap og bedre evner til å effektivt manipulere verden rundt oss, skulle det egentlig bare mangle om vi ikke i gjennomsnitt levde, utdannet oss og spiste bedre. Samtidig vet vi at disse gjennomsnittstallene skjuler en skyggeside. Nemlig et av utviklingstrekkene Isaksen (bevisst?) unnlater å nevne: Vi har også hurtig økende ulikheter i verden - både innad i, og mellom land - noe som gjør at de fattigste - de som faktisk har det sterkeste behovet for å få ta del i mat, helse og utdanning - ikke får bli med. Den globale matkrisa er det siste og verste eksempelet på dette. Som realfagsutdannet gjør det meg faktisk svært skuffet på teknologiens vegne, at vi mennesker, med all den kunnskap vi har, ikke klarer å innrette oss på en bedre måte enn det vi gjør i anvendelsen av den. Det økonomiske systemet vi i dag lever under, er i så måte den største hindringen for at hele verden skal ta del i fruktene av den kunnskapen vi har skaffet oss.
Et annet moment som bør nevnes er det at vi "forurenser mindre i forhold til hvor mye vi produserer". Dette er selvsagt også et faktum - ny teknologi gjør det mulig for oss å gjøre ting mer effektivt - da blir det stort sett også mindre forurensende. Det Isaksen (igjen) ikke nevner, er jo at vi produserer stadig mer - så mye mer faktisk at miljøgevinsten teknologien gir oss blir mer enn spist opp, slik at den faktiske forurensninga øker, ikke minker. Igjen ser vi at en gevinst vi har fått gjennom vår kunnskap faktisk blir ødelagt gjennom et økonomisk system som er avhengig av stadig vekst i produksjonen for ikke å havne i krise.
Så ja- vi har både positive og negative utviklingstrekk i verden i dag. Isaksen nevner noen positive - som følge av bedre teknologi har vi muligheten til å gi en bedre framtid for hele jordas befolkning. Dessverre lever vi under et økonomisk system som har en løsning på fattigdommen ("trickle down") som krever en produktivitetsøkning som gjør at løsningen på miljøproblemet (teknologioptimisme- "vi forurenser mindre i forhold til hvor mye vi produserer") faller fullstendig gjennom.
Utfordringen blir da å finne fram til et økonomisk regime som både kan heve verdens fattige opp fra sult og nød, samtidig som det ikke skaper en produksjonsøkning som er større enn det naturen tåler. Hva slags økonomisk system det er, og hvordan det skal se ut i praksis er ikke gitt, men en ting jeg er rimelig sikker på er at det ikke er Torjørn Røe Isaksens.
