Ja du har nok rett hva angaar grensetrekking. Jeg tror den avgjoerende forskejll ligger i sikkerheten folk har paa arbeidsplassen sin:

proletariat: livnaerer seg hovedsakelig med loennsarbeid, og staar i hvert til tider saa sterke at arbeidsgivere maa vaere redd for at de streiker.

filleprotariat: livnaerer seg hovedsakelig med loennsarbeid, men er saa svake at ikke de staar i forhandlingsposisjon med arbeidsgivere. Til tider holdes disse i live med diverse sosiale stoetteordninger, saa de fortsatt er der under neste oekonomisek boom og dermed kan holde proletariatets loennskrav nede.

Proletariatet dukker generlt opp der det blir arbeidskraftmangel, eller for en enkelt gruppe naar en arbeidsfunksjon blir profesjonalisert og krever noe ekstra utdanning. Omvendt, foerer "de-skilling" til at samme gruppe like lett kan falle tilbake til filleproletariat.

En konsekvens av at stoerre deler av proletariat har blitt til filleproletariat er ogsaa at man ikke lengre stiller loennskrav som er store nok til at "arbeiderne kan kjoepe sine egne produkter" a la Ford, og at etterspoerslen derfor umiddelbar synker... og der begynner hele den krisesirkelen jeg beskrev i siste post.

Du kan godt ha rett i at det gaar omvendte veien for kystbyene i Kina naa, i hvert fall i en periode. Men det er jo da ogsaa kun 1/5 av befolkningen og naar det blir for mye streik og fabrikkene ikke umiddelbart kan kutte nok ned i ansatte, skal vi nok se at firmaene sprer sin produksjon litt mer ut over Afrika og Latin Amerika for aa bli kvitt det problemet. Men la oss, historien er jo heldigvis ikke pre-determineret.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering