Innlegg i Fylkestinget i Sør-Trøndelag 17/6 2008.
Jeg synes det er trist at Arbeiderpartiet nå går inn for et anbud i kollektivtrafikken i Trondheim - et anbud som drastisk vil forverre forholdene for fagbevegelsen og de ansatte.
Man har forsøkt å sukre pillen ved å ta inn en del av de ansattes rettigheter i anbudet, og framstiler dette som om alt da er greit i forhold til de ansatte. Da må jeg spør: Hva har man da skjønt av norsk arbeidsliv? Hva skjer neste gang fagforeninga skal framforhandle avtaler, når de er splitta opp, til og med i forskjellige tariffområder, og får arbeidsplassene sine satt opp mot hverandre av forskjellige arbeidsgivere rundt om i byen? Hva skjer da? Er det anbudsbetingelsene som skal redde lønns- og arbeidsforholdene til de ansatte? Har man da tenkt å gi de ansatte forhandlings- og streikerett på anbudsbetingelsene? Nei, det har de selvsagt ikke.
Så vil jeg gjerne avlegge opposisjonen en visitt også, for la det ikke være noen tvil – det er dem som er verre enn Ap også i denne saken. I alle debattene om anbud i kollektivtrafikken har Høyre og Frp avvist at dette skulle gå ut over de ansatte. Når Høyres gruppeleder så går ut i Adresseavisen og kritiserer at de ansattes særavtaler skal med i en anbudsprosess viser det bare hvor tom den retorikken var.
Det har aldri vært noe folkekrav om privatiseringer og anbud. Likevel er det det folk i stor grad har fått, uansett hvem som har hatt regjeringsmakta, helt siden 80-tallet. Denne virkeligheten er nok noe av det som har gjort mange desillusjonerte i hht. politikken. Særlig trist blir da denne saken, når vi vet at svært mange, også utenfor Norges grenser ser til Trondheim og Sør-Trøndelag for en Ny Kurs – vekk fra privatisering, og ut av nyliberalismen. I et slikt perspektiv blir dette noe mye større enn bare en sak om bussen i Trondheim. - Og en mye mer alvorlig sak.
Nå foreslår Ap også å kjøpe Team Trafikk. Det er jo bra. Konsekvensene av troen på at man kan drive bussen mye billigere enn Team gjør i dag må jo være at man kan gjøre nettopp det – ved å drive den sjøl.
Men da er det enda vanskeligere for meg å forstå at man samtidig vil sette bussen ut på anbud. Eier man selskapet, styrer man det selvsagt direkte, og ikke gjennom dyre og dårlige kunstige markedsmekanismer.
Jeg skal ikke gå igjennom i detalj reaksjonen fra de ansatte, de dårlige erfaringene fra andre steder som har prøvd anbud, uttalelsene fra en samlet fagbevegelse. – Det har kommet godt fram i debatten.
Men jeg vil be samtlige i den her salen å gå inn i seg sjøl, og tenke på om den mulige innbilte innsparingen er verdt de garanterte kostnadene, ikke bare økonomisk, men også menneskelig og politisk, dette vil føre med seg, og stemme MOT anbud.
Og i samme slengen:
Adressa og anbud
Innlegg i Adresseavisen 17/6 08
Adresseavisen kommer med et par merkelige utsagn om buss, anbud og streik i sin leder 14/6. Man uttrykker en forståelse for sjåførenes bekymring, men påpeker samtidig at den er ubegrunnet, og ønsker tydeligvis å undergrave streikeretten i samme slengen.
For å ta det siste først, skriver Adresseavisen "Politiske demonstrasjonsstreiker er et lovlig kampmiddel. Men det forutsetter at streiken er kortvarig." Kan adresseavisen føre noe som helst belegg for dette? Både jeg og Adresseavisen er selvsagt klar over at det har vært utført politiske streiker før her i landet av lengre varighet enn det bussjåførene i Trondheim nå planlegger, uten at det har fått noe som helst rettslige etterspill. Har Adresseavisen andre opplysninger, eller forsøker avisa å tåkelegge fakta for å fremme sin egen politiske agenda?
Så skriver avisa også at "Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) har garantert at lønns- og arbeidsvillkår skal ligge fast uavhengig av hvem som vinner anbudet. Det burde de ansatte kunne stole på." og demonstrerer dermed en grunnleggende svikt i forståelsen for hvordan det norske arbeidslivet fungerer.
Hva skjer neste gang fagforeninga skal framforhandle avtaler, når de er splittet opp og får arbeidsplassene sine satt opp mot hverandre av forskjellige arbeidsgivere rundt om i byen? Hva skjer da? Er det anbudsbetingelsene som skal redde lønns- og arbeidsforholdene til de ansatte? Har Ap tenkt å gi de ansatte forhandlings- og streikerett på anbudsbetingelsene? Det har de selvsagt ikke, og derfor er dette forslaget en en trussel mot de ansattes rettigheter samme hvordan Sandvik og Adressa forsøker å vri seg unna det.
Jeg tror de fleste i Trondheim har forståelse for bussjåførenes kamp. Fagbevegelsen er i dag større en noensinne, og representerer det store flertallet av de som skaper verdiene i Norge. Folk skjønner at det er bussjåførene det gjelder i dag, mens det neste gang kan være deres arbeidsplass i en helt annen sak. Det er nettopp for å kjempe slike kamper at folk har organisert seg, og bussjåførene slåss i dag på vegne av oss alle sammen for et menneskevennlig arbeidsliv, og mot privatisering, anbud og utrygghet.
