venstresida.net

2) Å nominere Castro til Fredsprisen er nå en ting, men at Castros Cuba har bidratt blant annet med bl.a. omfattende legeutdanning og legehjelp til nabolandene (og Afrika?) er jo imponerende. Jeg har selv besøkt Cuba flere ganger og kan underskrive på at Castro har oppnådd en del positive ting, men det er definitivt ingen udelt suksess. Men vi skal heller ikke glemme at Cubas problemer dels skyldes USAs meningsløse boycott.

1) Chavez har også gjort mye bra, men diktator er han vel ikke. Bildet av Chavez som USAs regjering og mye av media (og med god hjelp fra hans politiske fiender i Venezuela) har skapt er helt misvisende. Jeg tror en mann som Chavez var nødvendig. Landets oljerikdommer ble misbrukt av den mektige overklasse/øvre middelklasse, mens folk levde i fattigdom og analfabetisme. Men bevares: Det er mye kritisiere hans politikk for.

4) I en tid med polarisering ser man ofte at ekstrem grupper som tilsynelatende er fiender lever i et symbiotisk forhold. Ariel Sharon benyttet kynisk palestinsk sinne for selv å komme til makten, de ytterliggående aktørene i den konflikten er faktisk avhengig av hverandre: ved å holde liv i konflikten rettferdiggjør de sin egen politikk. Slik er det også med "islamisme": høyrevridde i Europa er avhengig av denne trusselen for selv å få oppslutning, dermed kan de se seg tjent med å provosere muslimer for å bevise at de har rett.