Under følger uttalelser fra Trondheimskonferansen "Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter" i regi av LO i Trondheim 27. - 29. januar 2006. Konferansen samlet 457 tillitsvalgte fra hele landet.
TIL VÅR NYE REGJERING - Hoveduttalelse
Trondheimskonferansen 2006 krever innsats for likelønn!
Arbeidsmiljøloven
Boikott av Israel
En oppfordring til boikott av Israel
Forsvar den offentlige fellesskolen
Forsvar helgedagsfreden
Kollektiv forvaltning av tjenestepensjon
Lønns- og forhandlingssystemet i staten
Nei til outsourcing og konkurranseutsetting av vital infrastruktur
Opplysningen 1881
Solidaritet med arbeidsfolk i Colombia
Stopp Europarådets anti-demokratiske kampanje mot kommunistene og kommunistisk idéologi!
Tiltak mot sosial dumping
Tjenestedirektivet må møtes med norsk veto
Trakassering og maktmisbruk overfor Oddleiv Tønnessen
TIL VÅR NYE REGJERING
Fagbevegelsen kunne ikke leve med en høyreregjering som systematisk underminerte velferdsstaten og brutaliserte arbeidslivet. Derfor satset en samlet fagbevegelse på en ny kurs ved stortingsvalget i 2005 og fagbevegelsens innsats var helt avgjørende for at vi lyktes. Like avgjørende var det at vi fikk klare garantier for at en ny regjering ville føre en ny politikk.
Så langt har regjeringen vist vilje til å følge opp. Vi jublet da bryggeriarbeiderne fikk beholde emballasjeavgifta og oppsigelsene i Jernbaneverket ble trukket. 13 timers dagen og angrepene på oppsigelsesvernet og frislipp av midlertidige ansettelser er stanset. Stoltenberg stanset nedlegging av lokalsykehus, Djupedal satte en bom for kremmerskolene og Grande Røys viste vilje til en ny konkurransepolitikk da hun opphevet pålegget om salg av Trondheim Energiverk.
Men at det ikke går av seg sjøl har vi også fått bevist gjennom sviket mot pensjonene våre både i Stortinget og i Soria Moria-erklæringen, en uforståelig skattelette til millionærene, permitteringsregler som oppfordrer til oppsigelser og egenandel for kronisk syke.
Fagbevegelsens mål var ikke bare en ny regjering, men også en ny kurs. Vi er også helt overbevist om at den eneste måten høyrekreftene kan komme tilbake på er dersom regjeringen ikke holder sine løfter. Derfor ser vi ikke valgseieren som slutten, men starten på et oppgjør med den nyliberale og menneskefiendtlige markedstenking som har fått dominere i så mange år, også langt innenfor arbeiderbevegelsens egne rekker. Følgende er de krav grunnplanet i fagbevegelsen nå stiller til regjeringen, basert på fagbevegelsens krav ved valgkampen og de løfter som er gitt:
1. En bærekraftig Avtalefestet Pensjon (AFP) som overlever pensjonsforliket. Det betyr at 62 år må beholdes som aldersgrense og AFP-pensjon må betales helt fram til pensjonsalder dersom denne blir hevet. Det betyr at staten må ta de ekstrakostnader som dette fører med seg. Vilkårene for å få AFP må ikke bli strengere enn i dag. Det samme gjelder retten til uførepensjon. Vi mener fortsatt stortingsforliket er et svik mot morgendagens pensjonister og spesielt deltidsarbeidere og de som mister opptjeningsår grunnet arbeidsledighet, sykdom, attføring, omskolering eller utdanning. Vi mener en økning av pensjonsalderen spesielt rammer alle de yrker der gjennomsnittlig levealder knapt overstiger framtidens pensjonsalder. Minimum er at alle LO-kongressens minstekrav til pensjonsreformen oppfylles.
2. Veto mot EUs tjenestedirektiv. Soria Moria erklæringen varsler en forsterket kamp mot sosial dumping. Det loves innsynsrett for tillitsvalgte og verneombud og forsterket innsats for Arbeidstilsynet. EUs tjenestedirektiv vil umuliggjøre en reell kontroll. Vårt minimumskrav er veto mot direktivet og innføring av innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold ved entrepriser og innleie samt at innleie skal godkjennes av de tillitsvalgte. ILO-konvensjon 94 må innføres i det offentlige, inkludert offentlig eide selskap og foretak.
3. Bruk den statlige eiermakt. Slik alle bedriftseiere bruker sin styringsrett til å tjene sine egne interesser, må staten bruke sin eiermakt til å tjene samfunnets interesser. Vi krever at denne eiermakta brukes til å stanse salget av opplysningen 1881 og til å sikre gjennomføring av lønnsomme investeringer i Hydro Høyanger og Hydro Årdal.
4. 10 nye milliarder til kommunene. Selv om regjeringa økte bevilgningene med 5,7 milliarder, så er det nedskjæring i de fleste kommuner. Sulteforinga fra høyreregjeringa har vært så gjennomført at ytterligere 10 milliarder er helt nødvendig.
5. Innføring av en ny og forsterket ervervslov. Vi tåler ikke flere Union-tilfeller. Ervervsloven må på plass, den må gjøre det dyrt å legge ned bedrifter og det må varsles tvangssalg av bedrifter som har livets rett under nye eiere.
6. Storstilte forsøk med 6-timers dag i mange typer bedrifter. Full lønnskompensasjon, inklusive tillegg for ubekvem arbeidstid.
7. Reverser konkurranseutsetting og privatisering. Regjeringen vil evaluere sykehusreformen, stanset konkurranseutsetting av drift og vedlikehold i Jernbaneverket, utsatte oppheving av brevmonopolet og vil beholde statlige eierandeler i de viktigste statsbedriftene. Vi mener sykehusene må tilbake under lokal folkevalgt kontroll, vi mener staten bør bruke av oljemilliardene til å sikre nasjonalt eierskap ved å kjøpe seg opp i Telenor, Statoil og Hydro. Vi mener infrastrukturen i Norge, jernbane, vei, telenett, strømnett, kollektivtrafikk og posttjenester må være under offentlig forvaltning. Ingen anbud i kollektivtrafikken. I dagens situasjon må regjeringen opprettholde et likeverdig tilbud ved å kjøpe tjenester, for eksempel for å opprettholde postkontornettet. Det er et mål å gjenopprette kommunal forvaltning og politisk styring ved å avvikle AS, foretak og Interkommunale Selskap. Vi krever gjennomføring av allmenningsretten og stans i kvotesalg og privatisering av fiskeressursene.
8. Gjenreis den sosiale boligbygging. Soria Moria-erklæringa vil satse på Husbanken, på offentlig utleie, på startlån for all ungdom. Vi sier oss helt enig i erklæringen og krever at den også blir fulgt opp med penger i budsjettet for 2007.
9. Regjeringspartiene har lovt å reversere alle forverringer i Arbeidsmiljøloven. Dette løftet må oppfylles helt ut. I tillegg må vi få inn innsynsrett ved entrepriser/innleie, vetorett for tillitsvalgte ved innleie og likestilling av skift/turnus arbeid. Petroleums- og arbeidstilsynet må kunne stanse virksomhet som driver med sosial dumping.
10. Reverser forverringene for arbeidsledige, ved attføring, ved permittering. Det betyr gjeninnføring av 3 års arbeidsledighetstrygd, senket inntektsgrense og minimum 40 % arbeidsledighet, det betyr å gjeninnføre 3 karensdager og 52 ukers permitteringsperiode og det betyr mulighet for lengre attføringsperiode.
11. Det må følge ressurser med Ny Arbeids og Velferdsetat (NAV). Vi krever raske tiltak for de som ikke greier å forsørge seg og sine ved trygd eller arbeid.
12. Gjeninnfør ungdomsgarantien slik at alle under 25 år sikres arbeid eller utdanning i løpet av 2006.
Trondheimskonferansen 2006 krever innsats for likelønn!
Kravet om likeverdig lønn har vært en kampsak siden kvinner gjorde sitt inntog i industrien på slutten av 1800-tallet. Trass i at vi i årevis har snakka om likestilling, er det fremdeles enorme lønnsskiller mellom kvinner og menn. Dette er et av de største hinder for reell likestilling i Norge. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser dette: I 2004 utgjorde kvinners månedslønn omkring 86 % av menns lønn. Ser vi på utdanningsgrupper, er lønnsnivået for kvinner bare 80 % av nivået for menn med tilsvarende utdanning. Dette er en faktisk tilbakegang siden 90 ? tallet.
Mangelen på likelønn bunner i verdsettingsdiskriminering. Det vil si at kvinnedominerte grupper, med tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar som menn, blir verdsatt lavere. Kvinnedominerte yrker i offentlig sektor trenger et særlig løft, men også innen private sektor ser vi store og uholdbare forskjeller.
Over en 2 ? 4 års periode må disse gruppene få et betydelig lønnsløft utover det generelle tillegg i lønnsoppgjøret.
Mye kan gjøres for å endre den negative trenden. Tunge tradisjoner og sterke kulturer må brytes. Innsatsen må rettes mot flere arenaer: Politikk og lovverk, lønnsystem og forhandlinger.
Likestilling koster penger! Dette er en samfunnspolitisk sak, og da må den også ha bidrag fra politiske myndigheter. Når regjeringen nå har satt ned en likelønnskommisjon, må dette være det første den griper fatt i!
Fagbevegelsen aksepterer ikke at medlemmer diskrimineres. Derfor må dette også gjenspeiles i de tariffkravene som LOs representantskap nå skal utarbeide.
Trondheimskonferansen 2006 krever at frontfagsmodellen ikke skal være til hinder for reelle likestillingskrav.
Vi setter stor pris på at den nye regjering har reversert de verste endringene fra Høybråten, på formålsparagraf, arbeidstid, midlertidig ansettelse og oppsigelsesvern. Men dette må ikke hindre en rask gjennomføring av de avgjørende forbedringer i loven som er lovt:
1. Sosial dumping:
* Innsynsrett for verneombud og tillitsvalgte i arbeidskontrakter, timelister og lønningslister også for underentreprenører og ved innleie.
* Innleie skal kun skje etter avtale med tillitsvalgte
* Sterkere sanksjonsmuligheter for Arbeidstilsynet ved brudd på lov om allmenngjøring og overgangsregler, inklusive muligheten til å ta fra firma retten til å drive virksomhet.
2. Solidaransvar, at hovedbedriften er ansvarlig for brudd på reglene hos underentreprenører og innleiefirma.
3. Regionale verneombud også i servicesektoren
4. Likestilling skift-turnus.
Vi har et klart løfte om at alle forverringer i Arbeidsmiljøloven skal reverseres. Vi ber om at følgende endringer i ny lov blir reversert:
§ 1.7 Utstasjonerte arbeidstakere. Vi ber om at det blir gjeninntatt i loven hvilke lover som gjelder for disse. Vi mener en forskrift er for enkel å endre og det er viktig at verneombud og tillitsvalgte kan drive sitt arbeid uten å slå opp i mange forskrifter.
§ 8.3 pkt. 2 og 3 oppheves, pkt 1 endres. Det kan ikke aksepteres at Arbeidsgiver kan unngå sin informasjonsplikt ved å si at det kan være til betydelig skade for virksomheten.
Kapittel 10. arbeidstid.
Nattarbeid, helge og søndagsarbeid. Kravene til når nattarbeid og helge og søndagsarbeid er tillatt må gjeninnføres. Det kan ikke godtas at det er tilstrekkelig grunn for å innføre nattarbeid at arbeidets art gjør det nødvendig og det er heller ikke tilstrekkelig med særlig og tidsavgrenset behov for avtale med tillitsvalgte.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid og overtid. De gamle begrensinger for når avtale om gjennomsnittsberegning med de tillitsvalgte kan skje (sesong, arbeidets art, innarbeiding eller utilfredsstillende fritid) må gjeninnføres. De gamle begrensinger for avtale om utvidet overtid (uforutsette hendinger eller forfall, uventet arbeidspress, sesong eller fare for skade) må gjeninnføres. Det er et alt for stort press å legge på de tillitsvalgte at de står helt uten lovhjemmel for å si nei, når arbeidsgiver ønsker å tøye loven for å skaffe seg konkurransefordel.
Det må stå i loven at verneombud kan forlate sin arbeidsplass for å utføre vernearbeid etter å ha meldt fra til nærmeste overordnede. At dette står i klartekst er helt nødvendig når forholdene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke er på sitt beste.
Vi ber om at lovgiver tar hensyn til at Arbeidsmiljøloven skal være et dagligverktøy for titusener av verneombud, tillitsvalgte og enkeltpersoner landet rundt.
Boikotten av Sør-Afrikas apartheidstyre startet som grasrotkampanjer. I dag er Israel apartheidstaten, med palestinerne muret inne i ?bantustans?. Vi oppfordrer hele fagbevegelsen til å følge Sør-Trøndelag fylkestings eksempel, bruke erfaringene fra Sør-Afrika-boikotten og spesielt arbeide for:
o Boikott av varer produsert i Israel
o Boikott av akademiske og kulturelle institusjoner i Israel
o Stans i norsk våpenhandel med Israel
En oppfordring til boikott av Israel
Sør-Trøndelag fylkesting sitt vedtak for boikott av Israelske varer har fått stor oppmerksomhet både her hjemme og internasjonalt. På tross av at Israel helt siden opprettelsen har brutt FN-vedtak og folkerett, drevet store deler av det palestinske folket på flukt, og i dag både er okkupant og undertrykker, er det mange som har stilt seg i kø for å forsvare Israel.
Oppmerksomheten og debatten som kom i kjølvannet av fylkestingsvedtaket, har ført til panikkaktige utspill fra flere av våre sentrale politikere, ikke minst fra utenriksminister Jonas Gahr Støre som uforbeholdent kunne forsikre Israel og resten av verden om at det aldri, noen sinne, ville komme på tale med en norsk boikott av Israel.
Israel har valgt en politisk strategi for sin eksistens som bygger på fordriving av palestinere og okkupasjon av palestinske landområder.
Dette skjer med enorm militær og økonomisk støtte fra supermakten USA, og med godkjenning fra Europa og Norge.
Israel-vennlige organisasjoner og enkeltpersoner setter likhetstegn mellom kritikk av Israel og jødehat (antisemittisme). Noen gjør det av uvitenhet, andre gjør det for å sverte Israels kritikkere. Verdens sionistorganisasjon vedtok det som informasjonsstrategi i 2002.
Israels politikk bygger på sionismen, en politisk idéologi som hevder at jøder, uansett nasjonalitet, har førsterett til Palestina. Det finnes kristne sionister og jødiske anti-sionister. Sioniststaten Israel hevder i sin propaganda at de snakker for verdens jøder. Men jøder er ikke mer ansvarlig for sioniststatens forbrytelser enn muslimer for Bin Laden eller kristne for Bush.
I forholdet Israel ? Palestina er det Israel som er Goliat, og fremtiden for både palestinere og israelere ligger i at okkupasjonen tar slutt så samtalene kan begynne. Dette tror vi ikke vil komme uten press fra det internasjonale samfunn.
Det palestinske sivile samfunnet; fagforeninger (bl.a LOs partner PGFTU), kvinneorganisasjoner og partier har oppfordret til boikott, det samme har fredsaktivister i Israel gjort.
Nettopp i denne sammenhengen var vedtaket i Sør-Trøndelag fylkesting modig og riktig, og ingen bør få presset det til retrett.
Trondheimskonferansen oppfordrer på det sterkeste fylkestinget til å opprettholde vedtaket!
Trondheimskonferansen oppfordrer andre til liknende vedtak!
FORSVAR DEN OFFENTLIGE FELLESKOLEN
Trondheimskonferansen 2006 gir sin fulle støtte til statsråd Øystein Djupedal i forbindelse med at han har fulgt opp Soria-Moria-erklæringen og ikke har godkjent så kalte ?friskoler? som har søkt, men ikke har fått innvilget søknaden eller har startet opp. Hvis vi skal opprettholde et likeverdig skoletilbud må økningen i privatskoler stoppes og pengene kanaliseres inn mot den offentlige skolen.
Det er imidlertid positivt at nedtrappingen skjer gradvis, fordi det er viktig ikke å ramme de elevene som nå går i slike skoler og sørge for at de kan fullføre sin skolegang. En nedtrapping må imidlertid bevirke at det ikke vil være økonomisk grunnlag for nye opptak.
En av grunnidéene i arbeiderbevegelsen i Norge er en felles skole for alle, der direktørdatteren går sammen med fiskersønnen. Lommeboken skal ikke bestemme hvilken skole elevene skal gå på.
Bondevik IIs skolepolitikk ville ha medført redusert lærertetthet, og kommuner og fylkeskommuner ville i realiteten blitt tappet for ressurser, i og med at det er den offentlige skolen som til syvende og sist må ta ansvaret for de kostnadskrevende elevene, de som har behov for ekstra oppfølging, de som faller fra underveis og for de linjene som krever investeringer og større økonomiske rammer.
Djupedal har tatt en helt riktig avgjørelse og Trondheimskonferansen 2006 ber ham om å fortsette i samme spor for å forsvare vår felles offentlige skole noe som er veldig viktig for å skape forståelse og fellesskapsfølelse og for å motvirke at noen blir tapere i skolesituasjonen.
Debatten om og kampen omkring åpningstidene i varehandelen har hatt aktualitet gjennom godt over hundre år, og den siste store endringen skjedde da ?Lov om åpningstider for utsalgssteder? ble opphevet 1. april 2003. De begrensninger som nå ligger der er nedfelt i ?Lov om helgedagsfreden?, men denne gir da noen unntak, og det er måten disse unntakene etterleves på som etter hvert skaper store problemer.
I løpet av inneværende år har Maxbo Vækerø og Jernia-kjeden annonsert med og gjennomført søndagsåpning. Begrunnelsen var at virksomheter som for eksempel Plantasjen har et vareutvalg som går langt utover det som må ha vært i tankene til de som utformet lovbestemmelsene, slik de nå er utformet. Mye tyder på at Maxbo / Jernia ønsket å provosere fram en anmeldelse for å få satt søkelyset på problemstillingen. I korthet synes det å dreie seg om å praktisere lovverket på en slik måte at det ikke gir urimelig konkurransevridning mellom handelsvirksomheter.
Utfordringen for fagbevegelsen er at skulle denne utviklingen fortsette vil det åpne for at lovverket som regulerer helgedagsfreden etter hvert blir så utvannet at praktisk alt faller sammen av seg selv. Det at Maxbo / Jernia utfordrer lovverket, gir åpning for at andre som for eksempel IKEA også velger å gå i samme retning. Med den utvikling som skjer innenfor handelsnæringen kan det også skisseres opp andre scenario, som for eksempel etablering av Bauhaus på Liertoppen med et konsept som vil være skreddersydd for å være siste spiker i kista på helgedagsfreden.
Dette lovverket er overordentlig viktig for fagbevegelsen ut fra flere synspunkter, som når alt kommer til alt er vevd sammen i et helhetlig syn på retten til og muligheten til en kollektiv fritid. En side av dette er kampen for å opprettholde en normalarbeidsdag og normalarbeidstid som legger premissene for innholdet i ordene en lønn å leve av og en arbeidstid å leve med. I dette ligger det også viktige føringer for kronetillegg for arbeidstid som defineres som ubekvem / unormal. Et annet viktig element er det å ha en kollektiv fritid hvor mennesker kan spille ut sin aktivitet og skaperevner på noe annet enn det å være lønnsslaver.
Det er overveiende sannsynlig at spørsmålet om helgedagsfreden vil bli aktualisert som et hett politisk tema i den nærmeste framtid, og det spørsmålet dreier seg om er at fagbevegelsen må være på banen og synlig når dette skjer. Forbundene og LO må ha klare argumenter og målsettinger på hvordan man skal være en drivkraft for å forsvare det lovverk som i dag regulerer helgedagsfreden. Våre motiver når det gjelder dette temaet, skiller seg dessuten så vesentlig fra handelsnæringens motiver, at vi ikke kan forholde oss passive. Tvert imot vil det forventes, ikke minst fra våre medlemmer i privat sektor at vi er høyt på banen.
Kollektiv forvaltning av tjenestepensjon
Idéelt sett skulle Folketrygden vært så god at det ikke var nødvendig med tjenestepensjoner. Et rettferdig tjenestepensjonssystem må være en sak for partene i arbeidslivet og avtalefestes ved årets tarifforhandlinger. Pensjon skal være del av tariffavtalene og skal bare kunne endres etter forhandlinger mellom partene.
I offentlig sektor i dag er det et godt, billig og fleksibelt system som gjør det lett å skifte jobb uten kompliserende regler for overføring eller opptjening av pensjon. Dette må kunne danne mønster for alle tjenestepensjonsordninger både mht. form og innhold. Trondheimskonferansen krever derfor at det opprettes en kollektiv pensjonskasse i privat sektor eid av partene i fellesskap. Alle tjenestepensjoner må samordnes, uten at noen taper opptjente rettigheter, dermed vil alle kunne ta tjenestepensjonene med seg uten problemer mellom arbeidsgivere uavhengig av sektorer. Det skulle være fullt mulig for trygdeetaten å registrere opptjent tjenestepensjon på lik linje med opptjent folketrygd.
Kollektivt forvaltede ordninger er mye rimeligere og gir en sikker avkastning. En kollektiv pensjonskasse skal forhindre at store deler av pensjonen spesielt i mindre bedrifter forsvinner som forvaltningshonorarer i de private finansinstitusjonene.
Statens pensjonskasse (SPK) har vært et godt, billig og fleksibelt redskap for forvaltning av de statsansattes pensjoner. I stedet for å styrke SPK, la den forrige regjeringen i flere år opp til at SPK skulle konkurrere om tjenestepensjonsordninger for fristilte statlige bedrifter, samtidig som de ikke ble gitt de nødvendige rammevilkår for å kunne gjøre dette. Dette var en bevisst politikk for å marginalisere SPK for deretter å tvinge frem en avvikling eller privatisering.
Trondheimskonferansen mener at pensjonsforlikets rasering av folketrygdens ytelser gjør at en avtalefesting av tjenestepensjoner, både private og statlige, blir veldig viktig i dag og i årene framover.
Lønns- og forhandlingssystemet i staten
Tariffoppgjøret i staten 2006 vil i stor grad handle om selve lønns- og forhandlingssystemet. Bakgrunnen for dette er for det første protokollen mellom Akademikerne og staten ved lønnsoppgjøret i 2005 om at det skulle vurderes endringer i lønnssystemet med sikte på mer lokal lønnsdannelse. For det andre har staten, under den forrige regjeringen, for første gang sendt ut et debatthefte om lønns- og forhandlingssystemet i staten til arbeidsgiverne i forkant av oppgjøret i 2006.
Debattheftet er på en rekke områder tendensiøst og unøyaktig, og preget av et ønske om innføring av et nytt lønnssystem der det meste av lønnsfastsettelsen skal skje lokalt. Verdien av kollektive forhandlinger og tre-partssamarbeidet i Norge når det gjelder likelønn og lønnslikhet er for eksempel sterkt underkommunisert.
Vi er fornøyd med at statsråd Grande Røys har signalisert at hun og den nye politiske ledelsen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke stiller seg bak en slik politikk. Vi håper også statsrådens positive holdning til fagforeningene og deres rolle vil gjenspeile seg i holdningene våre lokale tillitsvalgte møter hos arbeidsgiverne.
Trondheimskonferansen krever at hovedtrekkene i dagens sentrale hovedtariffavtale og lønnssystemet i staten må opprettholdes. Dette er viktig for å kunne ivareta likelønnsprinsippet og lavtlønnsprofil. En desentralisering av lønnsoppgjørene, med mye av rammen til lokale forhandlinger, vil i enda sterkere grad enn i dag øke konkurransen mellom arbeidstakerne. Det vil medføre økte lønnsforskjeller og vil premiere de mest synlige. Dette fremmer ikke samarbeid og bidrar til dårlig arbeidsmiljø i virksomhetene.
Nei til outsourcing og konkurranseutsetting av vital infrastruktur
Trondheimskonferansen ser med stor bekymring på outsourcing av feltstyrken i Telenor, samt konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av kraftnettet i Norge.
Noen kraftselskaper har allerede satt ut investering, drift og vedlikehold av sitt nett på anbud. En slik utvikling tar Trondheimskonferansen sterk avstand fra. Dette vil medføre at det blir vanskelig å opprettholde kompetansen i forhold til vedlikehold og beredskapen ved større feil. Det store snøfallet på Sørlandet i januar viste en tydelig konsekvens av en slik utvikling.
En outsourcing vil utslette lokal faglig kompetanse som besitter kjennskap til og oversikt over tele- og kraftnettet, noe som er avgjørende i en krisesituasjon.
Energi- og telenett er kritiske infrastrukturer i et moderne samfunn, og konsekvensene for samfunnet når disse ikke fungerer, er vidtrekkende.
Staten som normsetter og regulerende myndighet, samt sterkt posisjonert eier inne Tele og Energi må ta grep i disse sakene.
Ved outsourcing og konkurranseutsetting vil fokus endres til inntjening for nye selskaper, på bekostning av kvalitet i infrastrukturen.
Videre vil en slik endring medføre mer usikre arbeidsplasser, svekkelse av faglige rettigheter og dårligere arbeidsvilkår for de ansatte. Dette er kapitalkreftenes sanne ansikt.
Dagens stortingsflertall, som skyldes fagbevegelsens innsats, må vie saken den oppmerksomhet som den fortjener.
Trondheimskonferansen krever at regjeringen står ved sine løfter fra Soria Moria om ny politisk kurs som stopper en slik utvikling.
Trondheimskonferansen ber Gerd Liv Valla, på vegne av LO, kreve at regjeringen griper inn for å hindre at Opplysningen 1881 selges ut av Telenor.
Solidaritet med arbeidsfolk i Colombia
Colombia er det landet i verden der det er desidert verst å være fagorganisert. I følge FFI (Frie Faglige Internationale) sin rapport for 2004 ble 145 fagforeningsmedlemmer drept. 99 av disse var Colombianere.
Colombianske tillitsvalgte jobber under et konstant press som omfatter mord, trusler mot familie, forsvinninger og seksualisert vold. Trondheimskonferansen kan ikke godta dette og vil vise solidaritet mot arbeidsfolk i Colombia.
LO ungdom har sammen med LO?s internationale avdeling satt i gang en underskriftskampanje mot den Colombianske ambassade i Norge. ?Vårt krav er enkelt: Vi krever at den Colombianske regjering umiddelbart setter en stopper for drapene på tillitsvalgte og andre som kjemper en kamp for menneskerettigheter i Colombia?
Trondheimskonferansen oppfordrer hele fagbevegelsen til å slutte opp om og støtte kampanjen.
Stopp Europarådets anti-demokratiske kampanje mot kommunistene og kommunistisk idéologi!
På møtet i Europarådet den 23. ? 27. januar 2006 vedtok den parlamentariske forsamlingen en resolusjon med tittelen ?Behovet for internasjonal fordømmelse av forbrytelser begått av totalitære kommunistiske regimer?. Forslaget er stillet fra Europarådets komité for politiske saker og er utarbeidet av den svenske politikeren Göran Lindblad (kristeligdemokrat).
Forslaget til fordømmelse bekymrer seg over, at ?kommunistiske partier er legale og aktive i visse land, selv om de i enkelte tilfeller ikke har tatt avstand fra de forbrytelser, som ble begått av de totalitære kommunistiske regimer? og oppfordrer de kommunistiske partier ?til å overveie kommunismen og deres egen historie?. Og det framgår av forslaget, at forbrytelsene bl.a. er et resultat av marxismens teori om eksistensen av klassekamp.
Forslaget legger opp til en skjerpet forfølgelse av de europeiske kommunister, hvis de for eksempel stadig mener, at det foregår klassekamp i Europa.
Europarådets vedtak, kan føre til massive overgrep på demokratiet og menneskerettigheter, og starte en heksejakt på kommunister og andre folkelige og demokratiske krefter.
Dette minner i uhyggelig grad om McCarthy-perioden i 1950-årenes USA, da titusener ble forfulgt på grunn av deres politiske holdning.
Dette undergraver fullstendig det demokrati og menneskerettighetene, som Europarådet hevder at de representerer og forsvarer.
Men kommunistene har vært og vil fortsatt være en del av den demokratiske prosess og kamp.
Den tyske presten Martin Niemäller, som var aktiv i motstandskampen mot nazismen og satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, skrev følgende berømte dikt om nazistenes heksejakter:
Først kom de for å hente kommunistene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist. Så kom de for å hente sosialdemokratene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke sosialdemokrat. Så kom de for å hente fagforeningslederne, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke fagforeningsleder. Så kom de for å hente jødene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke jøde. Da de kom for å hente meg, var der ingen tilbake til å protestere.
Forslaget har, før behandlingen, stort sett ikke blitt omtalt i norske medier og er ukjent for de fleste nordmenn. Over alt i Europa er det igangsatt protester mot dette heksejakt-forslaget.
Vi oppfordrer LO, norsk fag- og arbeiderbevegelse, og andre demokratisk innstilte krefter til å ta sterk avstand fra dette og liknende anti-demokratiske angrep, mot lovlige demokratiske partier og bevegelser.
Alle tiltak mot sosial dumping av lønns-og arbeidsvilkår i forhold til Soria-Moria må snarest settes i verk.
I tilegg må Arbeidstilsynet få penger og ikke minst myndighet til å slå ned på sosial dumping, useriøse aktører og svart arbeid.
ILO-konvensjon nr. 94 må snarest implementeres i hele den offentlige sektor, kommuner, fylkeskommuner og statlige foretak og AS?er.
Det må snarest settes ned en gruppe bestående av myndigheter og partene i næringslivet som kan foreslå og sette i verk konkrete tiltak mot sosial dumping, useriøse aktører og svart arbeid.
Tjenestedirektivet må møtes med norsk veto
Forslaget til tjenestedirektiv for EUs indre marked er i ferd med å bli ferdigbehandlet. Sluttbehandling i EU-parlamentet er satt til 14. -16. februar i Strasbourg. 11. februar vil ATTAC, fagforeninger og frivillige organisasjoner demonstrere. 14. februar mobiliseres EURO-LO til stor demonstrasjon. Begge i Strasbourg.
Dersom direktivet vedtas, kommer det til Norge gjennom EØS-avtalen. Også i Norge har direktivet blitt møtt med sterke motreaksjoner. LO-kongressen i mai 2005 gikk inn for at Norge skal legge ned veto. LO sender en 45 personers stor delegasjon til demonstrasjonen i Strasbourg 14. februar.
Lisboa-vedtaket fra 2000 satte som mål at EU skal bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden, dvs. gå forbi USA og Asia. EU-kommisjonen mener at nøkkelen da er et fritt marked på tjenester som utgjør 70 % av økonomien i EU.
EU kommisjonen la fram et forslag til nytt Tjenestedirektiv i januar 2004. Dette direktivet har fra første stund vært meget omstridt. Både det svenske venstrepartiet og det sosialdemokratiske partiet hadde motstand mot tjenestedirektivet i sin valgkamp til EU-parlamentet 2004. Direktivet vil innføre det samme prinsippet som for fri flyt av varer. Slik en vare som er godkjent i et EU-land skal godkjennes i alle EU land, skal også en tjeneste og tjenesteyter godkjent i et land godkjennes i ALLE EU/EØS land.
Direktivet skiller mellom tjenester av allmenn interesse - og tjenester av allmenn ØKONOMISK interesse. Dette skillet er mellom tjenester i full offentlig regi og tjenester der det er konkurranse med private. Men ettersom mer og mer blir privatisert og konkurranseutsatt vil det bli mer og mer tjenester av allmenn økonomisk interesse, dvs. kommersielt. Det vil bli et press i det indre marked at flere og flere bransjer skal bli konkurranseutsatt, dvs. bli tjenester av allmenn økonomisk interesse og dermed underlagt MARKEDET og EUs tjenestedirektiv. Da blir det tungt å snu flyten den andre veien - å få tjenester fra allmenn økonomisk interesse til tjenester av allmenn interesse, rekommunalisere eller tilbakeføre under statlig forvaltning. Uten konkurranseutsetting. Det blir som ei fiskeruse. Du kan svømme inn, men kommer ikke ut igjen.
Direktivet bygger på OPPRINNELSESLANDSPRINSIPPET.
En tjenesteleverandør godkjent i Polen eller Latvia skal automatisk godkjennes i Norge eller Tyskland. Dermed legges polske regler med helse, sikkerhet, kvalitet og lønns- og arbeidsvilkår til grunn for oppdrag
Kontrollen skal overlates til polske myndigheter.
I EU-parlamentets ?kompromiss? heter det at kontrollen skal gjøres i vertslandet, men skal følge lovene til opprinnelseslandet. Dvs. at norske myndigheter gjennom f.eks. Arbeidstilsynet eller Mattilsynet skal sørge for at polske selskaper i Norge skal følge polsk lov (!).
Det skal opprettes hurtigskranker, dvs. kontrollinstanser som raskt skal godkjenne selskaper som skal operere fritt i det indre marked.
Alle regler om autorisasjon, kompetanse, godkjennelse, registrering osv. ses i utgangspunktet som konkurransevridende. Landene kan bare beholde regler som er av ?tvingende offentlig interesse? og de skal godkjennes av EU.
EUs utstasjoneringsdirektiv vil fortsatt gjelde
Dette direktivet er grunnlaget for lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Det betyr at Norge fortsatt kan allmenngjøre tariffavtaler, innføre minstekrav til lønn, arbeidstid og boforhold i enkelte bransjer og distrikt.
Men norsk fagbevegelse ønsker slett ikke å innføre minstelønn. I mange yrker vil det føre til at færre organiserer seg og minstelønn har lett for å bli normallønn. I tillegg vil direktivet gjøre det tilnærmet umulig å håndheve bestemmelsene. En kan ikke kreve at firmaet har så mye som en representant i Norge og heller ikke lønningslister, timelister og arbeidskontrakter. Arbeidstilsynet må be om å få dette gjennom det polske arbeidstilsyn. Slik ofres norsk lønn og norske arbeidsvilkår for å styrke EUs konkurransekraft.
Direktivet gjelder bare for entrepriser, det gjelder ikke for enkeltmannsforetak og det er uenighet om det gjelder for utleiefirma. Her vil det oppstå gråsoner og uklarhet og da er det EF-domstolen som avgjør.
Norge kan ikke leve med dette direktivet. Det vil umuliggjøre en effektiv kamp mot sosial dumping, det vil undergrave den norske modellen der rettigheter er bygd på avtale mellom partene og det vil undergrave den norske velferdsstaten. Her er norsk veto helt nødvendig.
Stans trakassering og maktmisbruk overfor Oddleiv Tønnessen og hans familie
Trondheimskonferansen tar sterk avstand fra den trakasseringen og det maktmisbruket som ESS og NHO bedriver ovenfor Oddleiv Tønnessen og hans familie. At de skal forfølge en tillitsvalgt og hans familie i 6 år med flere tap i retten er en avskyelig handling som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv. Trondheimskonferansen krever at NHO holder seg borte fra saken og at de heller oppfordrer ESS til å avslutte heksejakten nå.
