På Fylkestinget i Sør-Trøndelag 27. februar snakker Ronny Kjelsberg (Rødt) om miljø, økonomi, energi, arbeidskraft, levekår, landbrukspolitikk, kommunikasjon og mye mer på under 7 minutter.
PERSPEKTIVER: Rødts fylkestingsrepresentant snakker om det han vil.
Vi koster på oss en kjapp transkribsjon også:
Jeg vil takke for at denne saken nå blir tatt opp i fylkestinget. Det er jo en såpass stor sak at den gir meg jo muligheten til å snakke om nesten det jeg vil, og det er jo en anledning jeg ikke kan la gå fra meg.
Først vil jeg si noe om en problemstilling som er blitt satt opp: ønsket om økonomisk vekst i forhold til behov for å redusere forbruk.
Jeg vil regne med det er enighet om at økonomisk vekst ikke er et mål i seg selv – det er et mål i den grad det gir en bedre livskvalitet for innbyggerne. Forskning omkring livskvalitet viser da også at det er en sterk korrelasjon mellom absolutt økonomisk velstand og livskvalitet – opp til et visst nivå. Men dette er et nivå de fleste i fylket vårt var forbi på 70-tallet. Deretter viser det seg faktisk at det er andre ting som er viktigere for hvordan folk har det: Ting hvor relativ velstand og fordeling er nøkkelbegrep.
Det mener jeg må være et grunnlag for debatten omkring disse temaene. Du trenger ikke ha grunnfag i matematikk engang for å skjønne at årviss prosentvis vekst (også kjent som eksponensiell vekst) med tilhørende økt produksjon og forbruk på sikt vanskelig lar seg forene med å ta seg av de klimautfordringene vi nå står overfor.
- Ellers synes jeg det er interessant å se på 2009-2012 i forhold til hva vi har tenkt å gjøre i 2008 – jeg vil derfor kommentere også litt av det som står i samhandlingsprogrammet 2008, og regner med alle har det friskt i minne.
Så – første tema: Klima og energi:
I samhandlingsprogrammet står det at vi skal dokumentere og overvåke CO2-utslipp. Det er viktig. Viktigere er derimot å gjøre noe med det – og der har vi et prosentvis mål skissert i Trøndelagsplanen. Men: Alle kan tenke på et tall. Spørsmålet er – kan vi gjøre noe med det? Er det realisme i forslagene? Er man villig til å ta de nødvendige grepene også når det viser seg at det går ut over for eksempel mektige næringsinteresser? Jeg tillater meg en viss skepsis.
I Samhandlingsprogrammet for 2008 står det også om Gassrøret som planlegges i hht. Skogn. Det krever store offentlige subsidier, og jeg vil stille spørsmål om det vil være regningssvarende selv om kostnadene "fordeles på store volum som et gasskraftverk vil forbruke" som det står i skriften. CO2-håndtering forutsetter også offentlig betaling, og spørsmålet er: Har vi de pengene? Eller er dette bare tomme ord?
Noe som mangler FULLSTENDIG i denne programmet, og som MÅ inn i planen (og det ser jeg man jobber med), er noe om SPARING (her er det stort potensiale) og BEREDSKAP. Det er jo i denne perioden vi nå går inn i at vi kan ha et mulig forsynigsproblem. Tiltak i forhold til dette bør inn! Dette tøtsjer også innpå interpellasjonen min, så jeg skal ikke si mer om det nå.
Så arbeidskraft:
I SAM 08 har vi tiltak på realfag, og det er vel og bra, men framover må vi tenke på den varslede eldrebølgen? Er det noe vi vil ha bruk for i framtida så er det folk som jobber i helse- og sosialfag. Derfor mener jeg helt åpenbart må bli et sentralt tema med satsing på helse- og sosialfagsutdanninger – og så må vi jobbe for et arbeidsliv i disse yrkene som faktisk er slik at folk ønsker å fortsette der.
(Husk at det er ungdommen vi utdanner innen disse yrkene i dag, som skal vaske og mate den eldre halvparten av forsamlinga her om noen år - tenk egeninteresse folkens - i hvert fall når det for en gangs skyld sammenfaller med samfunnsinteressen)
Ellers er det selvsagt et poeng at punktet om arbeidskraft også handler om å gjøre Trøndelag til et godt sted å leve og bo – for alle. Arbeidssituasjon og livssituasjon er i bred forstand tett knytta til hverandre. Vi vet alle at skal hjulene holdes i gang i et kapitalistisk samfunn så må vi få til reproduksjon av arbeidskrafta. All arbeidskrafta.
Derfor er det skuffende å lese i Sam08 at innvandrere ikke er nevnt i et eneste punkt. Samer er tatt med som en nasjonal minoritet og det er bra, men framover må vi få til et mye bedre fokus på behovene til og potensialet i alle innvandrerne vi har i fylket.
Naturressurser:
- For første gang det jeg kan huske, har vi nå en verdenssituasjon hvor maten ikke bare er skeivt fordelt, men det er rett og slett for lite av den. Dette har flere årsaker - f.eks. at det med stadig økt frihandel er mer lønnsomt for landeiere i fattige land å produsere biodrivstoff og luksusmatvarer til oss i vesten, enn det er å produsere basismatvarer til egen befolkning.
Dette har ført til at de internasjonale matvareprisene nå er i en skarpt oppadgående kurve. Dersom vi nå ikke jobber for en snuoperasjon i forhold til den de facto avviklinga av norsk landbruk vi har sett de siste tiåra risikerer vi å bli sittende igjen med skjegget i postkassa - Et slikt punkt må inn!
Vi må ha en plan for en snuoperasjon i Trøndersk landbruk.
Til slutt, litt om kommunikasjon
Det er litt pinlig – etter alt dette snakket om miljø – at det i Sam08 faktisk er listet opp som et eget punkt å øke utenlandstrafikken fra Værnes. Jeg skjønner det er næringsinteresser og lokalpatriotisme i fritt spill her, men det får være måte på å være selvmotsigende.
I Trøndelagsplanen bør vi heller satse på å minke flytrafikken, og legge så stort trykk vi bare kan på å få etablert et høyhastighetstog sørover slik at det blir den naturlige reisemåten.
Da har jeg snakka lenge, og forhåpentligvis kommet med en del innspill til det videre arbeidet. Jeg kunne sagt mye mer også – men det får klare seg i denne omgang.
