Hver eneste gang midtøstenkonflikten er i media, rykker Frp ut med kritikk. Så godt som uten unntak står Frp da på Israels side. Den offisielle begrunnelsen kan variere, men konklusjonen ligger fast. I de siste dagene har jeg opplevd dette to ganger.
Nå sist ser vi dette gjennom motviljen mot å bidra til økonomien til de palestinske selvstyremyndighetene. Her bruker Frp den laveste av alle former for argumentasjon – palestinske flyktninger får mer penger enn flyktninger fra Nigeria, derfor bør vi slutte å gi penger til palestinerne (NRK radio 17/12). Frp setter de gruppene som har det verst her i verden opp mot hverandre og bruker den andre gruppa som et argument for å ikke gi støtte til den ene. Kanskje Frp kunne tenke seg å rett opp skjevheten ved å gi litt av reisebudsjettet til stortingsgruppa til Nigerianske flyktninger? Ikke det nei… (Under beltestedet, jeg vet, men av og til har de gjort seg fortjent til det)
I Sør-Trøndelag fylkesting gikk Frp først (i opplæringskomiteen) imot å sende noen norske videregåendeelever på utveksling til Ramallah – det var feil bruk av offentlig penger, deretter (i fylkestinget 13/12) kom de med et forslag om at man i så fall også måtte sende ungdommer til Israel for ikke å ”forskjellsbehandle” partene. Å bruke dobbelt så mye penger er altså greit når man ikke ”forskjellsbehandler”.
Når man ser bort ifra at dette er en skoleutveksling som i prinsippet ikke har noe med konflikten å gjøre (men som i realiteten selvsagt fort har det, rett og slett fordi alt som handler om Israel og/eller Palestina umiddelbart blir gitt en slik symbolsk betydning) – hva er dette? Skal man ikke forskjellsbehandle okkupert og okkupant? Forskjellsbehandler man ikke voldtektsoffer og voldtektsmann? Selvsagt gjør man det.
Jeg skulle likt å ha sett Frp ta lignende standpunkt i lignende situasjoner andre steder i verden. Nå er selvsagt alle situasjoner i en kompleks verden forskjellige, men det finnes nok av eksempler på folk og land som er under en langvarig okkupasjon, og hvor okkupanten forsøker å innlemme de okkuperte områdene i eget land. Ville Frp gått ut og krevd ”likebehandling” av Marokko og Vest-Sahara? Av Kina og Tibet? Selvsagt ville de ikke det, selv ikke Frp. I disse sakene er et samlet politisk landskap enig i fordømmelsen av de politiske overgrepene, men Israel skal i følge Frp (og dessverre også andre på høyresida) få spesialbehandling.
Årsaken kan man spekulere i. Er det en automatisk og blind gang etter USAs utenrikspolitikk? Jeg tror ikke det. I saken omkring støtte til de palestinske selvstyremyndighetene er Frp mer ekstreme enn selv Bush-regimet, som går inn med en moderat støtte. Kanskje er det heller konkurransen med KrF om å huke inn de mest ekstreme kristenfundamentalistiske Israel-vennene blant velgerne som er årsaken. Frp gjør seg til talsmenn mot fundamentalisme ute, mens de mer og mer framstår som de mest ekstreme fundamentalistene her hjemme.
Det er ingen stolt tradisjon Frp nå går inn i. De som har fulgt med i norsk politikk, har fått med seg at Frp er grunnlagt med støtte fra Apartheidstaten Sør-Afrika, og Frp var en varm støttespiller for staten gjennom 80-tallet. (http://www.afrika.no/Detailed/6215.html ) Nå har Frp fortsatt med å blindt støtte opp om det israelske regimet som Erkebiskop Desmond Tutu kaller et apartheidsystem– dersom noen burde være i stand til å kjenne det igjen, burde det være han. (http://www.guardian.co.uk/israel/comment/0,10551,706911,00.html )
Det er ingen stolt tradisjon Frp går inn i når de igjen støtter opp om kreftene som sprer hat, undergraver demokratiet, skaper splittelse og opprettholder og forsterker kunstige motsetninger mellom folk på bakgrunn av etnisk bakgrunn, kultur og religion.
