Innlegg i Adresseavisen 19/10 2007
Jeg fikk med meg i valgkampen at Ap heller ville ha to bomveier, enn å pålegge bilistene rushtidsavgift. Jeg ser nå at Ap ved fylkesordfører Tore O. Sandvik har snudd i saken ( http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article960214.ece ). Han vil nå innføre rushtidsavgift, men bare for de som kjører kollektivt. Dersom vi mener alvor med å få flere til å ta bussen er dette et merkelig utspill.
Faksimile fra Adresseavisen
Å skulle ha dyrere kollektivpriser på de tidene av døgnet hvor folk ikke har noe valg i forhold til reisetid, vil vanskelig kunne spre traffikkmengden, og vil fort være ei ren melkeku. Det er relativt få som presser seg inn på en stappfull buss klokka halv åtte om morgenen for moro skyld.
De tiltakene Sandvik for øvrig ramser opp – mer fleksibel eller endret arbeidstid for enkelte yrkesgrupper, kan muligens ha en positiv effekt, men det kan like enkelt gjennomføres uten å heve kollektivprisene.
OPPDATERING:
Pressemeldingsversjonen ble sitert i Adresseavisen den 16/10 07
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article961733.ece
Følgende kommentar er en kommentar til Høyres utspill i saken (Sandvik har skapt busskaoset 17/10). Innlegget under sto på trykk i Adresseavisen 23/10 -07
Den dårligste løsningen
Den 18/10 har Yngve Brox (H) et lengre innlegg hvor han harselerer med Arbeiderpartiets vingling i forhold til kollektivtrafikken. Deretter presenterer han Høyres klare og enkle løsning på alle kollektivproblemer: Anbud – dvs. privatisering og konkurranseutsetting.
Kollektivtrafikken betales av vanlige folk, enten gjennom billettpriser, eller gjennom skatteseddelen. Disse pengene skal brukes til å betale bl.a. busser, drift, vedlikehold og lønn. I et privat selskap er det en ting til pengene må dekke: profitten.
En privat investor som putter pengene sine inn i et selskap forventer å få noe igjen for det, og han forventer mer enn om han hadde puttet pengene i banken. 10% er et forsiktig anslag. Med private aktører i kollektivtrafikken, må vi betale dette i tillegg.
Hvordan kan så konkurranseutsetting gi kortsiktige innsparinger? Dette har skjedd på flere måter. I Trondheim eies f.eks. Gråkallbanen av det franske storselskapet Connex. Connex har i likhet med andre store multinasjonale selskap økonomi til å vinne anbudsrunder ved å kjøre med tap over flere år, til alle lokale konkurrenter er borte. Deretter kan Connex, som eneste tilbyder skru opp prisen for byens befolkning og operere som et privat monopol. På lengre sikt blir konsekvensen av Høyres politikk et dyrere, og dårligere busstilbud.
På kortere sikt får vi også konsekvenser. De siste 15 år er kollektivtrafikken blitt så effektivisert at man i realiteten ikke har mer å gå på, og den klart største utgiftsposten er lønnskostnader. Når man så skal presse prisene ned, blir resultatet at de ansatte skvises med dårligere lønns- og arbeidsforhold. Bussjåfører har et stort ansvar. Vil vi at de skal være lavtlønte, slitne og demotiverte? Med Høyres politikk blir det resultatet.
Kollektivtrafikk er et naturlig monopol. For å helt unngå de problemene jeg har skissert over, er den klart beste løsningen et offentlig drevet selskap.
Den nest beste løsningen er å videreføre kvalitetskontraktene vi har i dag, for å unngå at de ansatte blir skviset i en anbudskonkurranse.
Høyres anbudsløsning er det dårligste alternativet av alle, og vitner om en enorm kortsiktighet i forhold til tilbud, pris og arbeidsmiljø. Hovedproblemet med Arbeiderpartiet er ikke at de vingler, som Brox påstår, men at de i det hele tatt vurderer Høyres løsninger.
