Det samfunnsmessige problemet med horder av Høyrefolk som sitter og velger hverandre inn i bedriftsstyre etter bedriftsstyre, og gir hverandre stadig høyere milliongasjer, er blitt reaktualisert med bråket omkring innstillingen av Johan Fr. Odfjell som ny styreleder i Statoil. Gutteklubben Grei er ikke død - den er bare utvidet med et minimumsantall kvinnelige medlemmer.
Som kjent ble Odfjell hentet inn av Valgkomitéleder Anne Kathrine Slungård (H) ved hjelp av hodejeger Fred O. Jacobsen (tidligere leder for Oslo Høyres partikontor). Odfjell brukte selv Jacobsen da han skulle finne ny styreleder for Orkla i 2005. Odfjell sitter som kjent på en fet etterlønnsavtale fra Vesta som gir ham 14 millioner uten å måtte løfte en finger.
Slike situasjoner kommer stadig opp, og stadig vekk får vi høre at “vi må øke lederlønningene, slik at de beste norske lederne ikke forsvinner ut til utlandet”. I den forbindelse vil jeg stille to spørsmål: 1) Når hørte vi sist om utenlandske storselskaper på febrilsk jakt etter norske ledere? 2) Av en befolkning på 4,5 mill - finnes det virkelig bare en håndfull som kan gjøre en god lederjobb?
Noen har selvsagt sterke økonomiske interesser av å få det til å virke som det er slik, men jeg mistenker at sannheten er en annen. Få utenlandske selskaper er interessert i norske ledere, og jeg tror det finnes flere mennesker med gode lederegenskaper enn det finnes medlemmer av Gutteklubben Grei. Kanskje er det heller ikke i den klubben du finner de fleste med gode lederegenskaper?
Odfjell er et eksempel på en ukultur i næringslivet vi bør kvitte oss med så snart som mulig. Han vitnet også i saken mot Skandia-direktørene, hvor han forsvarte de absurd høye lederhonorarene han selv som styremedlem hadde vært med på å forhandel frem. Som mange andre næringslivstopper vandrer han fra styreverv til styreverv, knytter kontakter, og rekrutterer selv andre - Amersham, Hafslund, Umoe, Norges Handel og Sjøfartstidende, Kværner og Orkla. Han driver også en omfattende privat investeringsvirksomhet.
Bjørgulv Braanen skriver i KK 31/5 også om Odfjells kontakter, særlig til Umoe-sfæren og Jens Ulltveit-Moe. Umoe-direktør Erlend Grimstad sitter i Statoils valgkomité, og har her innstilt sin egen styreleder til ny Statoil-sjef. Ulltveit-Moe var tidligere selv leder i den samme valgkomiteen.
At blåruss, gutteklubb og høyrefolk har all makt i de private selskapene er kanskje ikke så rart. Høyre har stort sett vært åpne omkring at de jobber for interessene til de rikeste i landet, og begrunner det med at det da også vil dryppe litt på klokkeren for den som måtte tro det. Det nye er at de nå også forsøker å presse seg inn i de statlige selskapene - selskaper som i det minste burde ta et større samfunnsansvar, og ha et bredere perspektiv. Da Norge ble selvstendig, ble det bestemt at vi ikke skulle ha noen adel. Det er det kanskje på tide at enkelte i næringsliv og politikk tar innover seg.
Det er gledelig at det nå ser ut til at den “Rødgrønne” regjeringa er i ferd med å ta til vettet. Marit Arnstad har vist seg som en god styrelder ved NTNU, som makter å trenge gjennom kortsiktige økonomiske kalkyler og hauger med floskler og moteord. Vi får håpe hun makter å holde fortet også omkranset av blålilla ulver i Statoil-styret.
