Tilstanden i eldreomsorgen i Trondheim er i mange tilfeller til å grine av. Det har Adresseavisen vist gjennom flere oppslag i det siste. Hvorfor er den det?
Ingen samfunn kan over tid forbruke mer verdier enn det som blir produsert i samfunnet. Vi har en begrenset pott. Mennesker har behov - for utdanning, for helsetjenester og omsorg, og for mat, klær, hus osv. Heldigvis har mennesker også arbeidskraft som kan brukes for å fylle disse behovene. Politikk handler i stor grad om hvordan vi skal bruke de ressursene vi har i samfunnet til beste for folk.
Dessverre har det blitt slik de siste tiårene, at de viktigste oppgavene i livet - helsevesen og eldreomsorg, utdanning - ting som er i offentlig regi - har fått en mindre del av BNP enn tidligere. Samtidig har luksusforbruket skutt i været. Dette er ikke tilfeldigheter - det er politikk.
Høyresida har i sin offensiv siden 80-tallet klart å lure inn en forståelse hos mange om at det private skaper verdier, mens det offentlig bruker dem. (Private sykehjem skaper, offentlige bruker…). Dette har de brukt til å argumentere for lavere skatter for de som har aller mest i dette landet - kapitaleierne (siden de "skaper" verdier), og for opsjonsordninger og høye lederlønninger (for å "motivere" lederne til å "skape" enda flere verdier).
Det er på tide å slå hull på denne myten. Verdiene skapes ikke av topplederne og aksjespekulantene. De skapes av vanlige arbeidsfolk - de som gjør jobben - i både offentlig og privat sektor.
Nå ser vi at en offentlig sektor, som har mange av de aller viktigste og mest arbeidsintensive oppgavene i samfunnet trenger mer ressurser. Da mener jeg at Reiten og hans likesinnede kan klare seg med noen milliarder mindre til "motivasjon", og jeg mener det er synd at regjeringa lot seg skremme til å love skattetrykk på 2004-nivå.
Det blir lettere parodisk når FrPs Kristian Dahlberg Hauge klager over tilstanden i eldreomsorgen, når det er FrPs og Høyres ideologi og politikk som er årsaken til at hele offentlig sektor sliter. Landets direktørlønninger, og aksjeutbytte kunne finansiert mange flere sykepleiere og lærere her i landet, uten at det trengte å gå ut over skattetrykket til folk flest.
