venstresida.net

Hvilket behov har venstresiden og Rødt for fiender når de har slike venner og talsmenn som Ronny Kjelsberg?

De som følger Steigans blogg, og kanskje særlig de av oss som ikke noengang var i nærheten av å være ml-proselytter, vet at din retorikk omkring Steigans forhold til Trump, fascisme, rasisme, antisemittisme og annen elendighet, ikke er annet enn grunnfalsk skittkasting. Det er blant annet den forskjell mellom monstrene Trump og Clinton du unnlater å nevne når du omtaler Steigans og andres kritiske holdning til, og derav følgende informasjonsvirksomhet om, Hillary Clinton og hennes nettverk, at Clinton faktisk har en svært så konkret, langvarig fortid som politisk aktør på høyeste nivå i imperialist- og oligarkstaten USA. Man kan heller ikke beskylde henne for inkonsistens i så henseende; hun har, på det utenrikske plan, vært en konsekvent støtte til, og tildels fremste pådriver for, USAs krigerske eventyr og regimeundergravende virksomhet i andre land (stikkord: Irak, Afghanistan, Libya, Syria, Ukraina), en konsekvent støttespiller for Israel. Hennes forhold til USAs økonomiske maktelite er også varmt og nært, jfr hvem hun fikk sin store støtte fra i valgprosessen, for ikke å si at hun og hennes familiedynasti er/aspirerer til å bli en del av denne økonomiske elite. (Kan ikke her dy meg for å vise til Terje Tvedts siste artikkel i Aftenposten.no i dag). Hennes forakt for "white trash", det enorme såkalte prekariatet i USA, er åpenbar. Hun forsøkte ikke engang å appellere til velgere fra dette skiktet, snarere hånet dem ved sine hint omkring Trumps antatte fans. Vi hadde derfor solid bakgrunn for våre forventninger om hva et Clinton-regime ville innebære.
Trump representerer for meg, og åpenbart for Steigan, omtrent det motbydeligste som finnes. M.h.t. hva slags politikk han og det bandittregimet han sikkert vil etablere kommer til å føre, ligger det meste i det uvisse, men i de aller fleste henseender kan man forvente en ytterligere negativ utvikling. Det er likevel noen få håp man kan ha: - at hans regime, i hvert fall midlertidig, kan redusere den form for hegemonibygging og brinkmanship i forhold til Russland som gradvis har bygget seg opp etter Sovjetunionens oppløsning. - at de handelsavtalene som har vært nær ved å bli inngått (TTIP mfl) og som ville ha fjernet det meste av selvstendige staters resterende demokratiske maktmidler mot pengemakten, blir lagt til side. - at den idiotiserende serviliteten og skrapingen som har preget europeiske, i særdeleshet norske, politiske ledelsers agering overfor amerikanske presidenter og deres hoff, kanskje kan bli noe avdempet, rett og slett fordi det kanskje (jeg sier uttrykkelig kanskje) går en grense for hvor mye oppkast selv disse menneskene vil være i stand til å søpe i seg fra den kanten. I det siste ligger at jeg har et lønnlig håp om at mer distansert forhold mellom Europa og USA.

For hva jeg vet kan du være enig i noe av det jeg her har utlagt, og som ikke har noe nyskapende ved seg. Det er sagt for å forsøke å begrunne hvorfor jeg - og slik Steigans blogg har måttet oppfattes, også Steigan - i den perioden som ligger bak oss har funnet det mer nærliggende å øve motvekt mot det norske establishments, inklusive medias, nærmest reservasjonsløse heiing på Clinton ved å vise hva hennes konkrete politiske og private fortid tilsier av forventninger, enn til enhver tid å presisere hva slags monster man også har i Trump, noe som har vært selvsagt. I første omgang ble forøvrig Clinton sammenlignet med Sanders, og hennes egenskaper forsvant jo ikke ved at hennes korrupte parti, med god hjelp av Goldman Sachs mfl sørget for at hun vant nominasjonskampen.

I beste fall har du misforstått, Ronny Kjelsberg.
Men jeg har vanskelig for å se annen forklaring på din åpenbart innette motvilje mot Pål Steigan, enn at det bunner i opplevd krenkelse, tilsidesettelse, underlegenhet eller lignende - med mer eller mindre reelt grunnlag - i begges fortid som jeg nok ikke kjenner. Jeg har erfart at andre som hadde nærkontakt med den bevegelsen Steigan ledet for 30-40 år siden, går bananas når hans navn nevnes, og uten sikker kunnskap om din person og fortid, minner dine skriverier om disse erfaringene.

Jeg skjønner at du har en viss posisjon i Rødt. Det skal forhåpentligvis ikke hindre meg i nok en gang å gi min stemme til det partiet, men noen stimulans i den retning representerer du såvisst ikke.

Til slutt: Pål Steigan har jeg intet annet forhold til enn at jeg følger hans blogg med stor interesse, og mener den har stor positiv og informativ betydning for mange som mener seg å høre til på venstresiden og har behov for å vite mer om verdens skjeve gang enn mainstream media her til lands gjennomgående byr på. Steigan er - som personlighet - åpenbart ikke overdrevent beskjeden på egne vegne. Alle slike personligheter som han må følges med årvåkent blikk og forsøksvis kritisk sans. Det er slik jeg hittil har erfart lite som er tildekket ved hans agenda nå. Den er temmelig bra tilgjengelig gjennom hans bøker og hans blogg. Jeg tror han er en nyttig kraft for oss som har håp om en bedre verden. Det bør også du forholde deg til.