I fredagens høring om asylbarnsaken kom det fram opplysninger som får saken til å framstå enda grovere enn den så langt har gjort. Advokatforeningen mener det er begått menneskerettighetsbrudd mot en del av barna. Det er grovt, og burde få konsekvenser for de involverte, men med dagens politiske sammensetning av Stortinget, er det langt fra sikkert at det får det.
Det som likevel er skremmende er at en slik politikk sannsynligvis har relativt stor støtte på Stortinget, og har hatt det i lengre tid. Årsaken er nok at flere partier konkurrerer om et ikke veldig stort, men likevel ikke ubetydelig velgersegment, som har fått sitt verdensbilde formørket av konspirasjonsteorier om muslimer og andre minoritetsgrupper.
Jeg kan i og for seg skjønne at det er vanskelig for mange å ta innover seg denne verdens brutalitet med enorm skjevfordeling av ressurser, krig, nød og store flyktningestrømmer. At mange i fornektelse og avmakt ikke makter å bidra så mye til å bedre situasjonen for de som har det betraktelig verre enn oss, og overlater belastningen av f.eks. krigen i Syria til fattige naboland, er trist, men sikkert ikke uforståelig.
At enkelte, inkludert men ikke avgrenset til vår justisminister, på den andre siden, velger å bruke tid, krefter og politisk prestisje til å sende barn som er vokst opp i Norge til borgerkrig og nød det er for meg komplett uforståelig.
Når menneskers liv og framtid reduseres til "innvandringspolitiske hensyn" kan det vanskelig ses på som annet enn et ledd i en dehumaniseringsprosess - slike prosesser som har kommet i forkant av mange menneskelige tragedier, og som bidrar aktivt til de humanitære problemene vi har i verden også i dag. Det er en menneskefiendlig politikk som ikke fører til noe annet enn en mørkere framtid for oss alle.
Innlegg i Fosna-Folket 10.2.2015
