NED OG OPP: Lars Løkke Rasmussen (V) sliter, mens Johanne Schmidt Nielsen (Ø) gjør det bra.
På et lite Danmarksbesøk, stakk jeg selvsagt innom mine venner i Enhedslisten for en politisk prat og erfaringsutveksling.
Den politiske situasjonen i Danmark er faktisk svært spennende nå. Begge de to største partiene, Socialdemokratene og Venstre, er kraftig svekket, det samme er SVs søsterparti SF. Enhedslisten har gått kraftig fram på meningsmålingene, men det samme har dessverre Dansk Folkeparti (som er et par hakk til høyre på rasismeskalaen for vårt Frp), som ble det største partiet i valget til Europaparlamentet, samt nå nettopp for første gang har toppet en meningsmåling til Folketingsvalget.
Misnøyen med Socialdemokratene og SF bunner i at de har gått inn i en rødgrønn regjering som har ført en politikk som knapt er til å skille fra den mørkeblå som V tidligere førte i regjering, kanskje særlig når de presset gjennom en endring i lærernes arbeidstidsavtale. Det har gjort at Enhedslisten har vokst kraftig, og den senere tid ofte har ligget på et tosifret tall på meningsmålingene, samt har tredoblet medlemstallet sitt på få år.
Venstre sine problemer kan oppsummeres i tre ord: Lars Løkke Rasmussen. Den tidligere statsministeren har blitt tatt i stadige økonomiske misligheter, hvor han tilsynelatende har beriket seg selv med penger som skulle gått til helt andre ting. Blant de siste avsløringene er at partiet har kjøpt klær til Rasmussen for over hundre tusen kroner. Det har også kommet fram at staten har stoppet utbetalingen av etterlønn til Rasmussen, et klart signal på at han har fått penger han ikke har skullet ha.
Dette har rammet partiet hardt på meningsmålingene. Den blå blokken har også på en måling, for første gang på lenge, mistet flertallet.
Det har gjort at etter hvert også stadig flere i Løkkes eget parti, har tatt til orde for at han må trekke seg. En utfordring er likevel at den naturlige arvtager, nestlederen Kristian Jensen, ikke er spesielt godt likt i befolkningen. Den svært populære tidligere forsvarsministeren Søren Gade som har vært oppe som mulig ny leder, sitter på sin side ikke på Folketinget, og er dermed avskåret fra viktige deler av den politiske debatten.
Man Lars Løkke har aldri hatt noe ønske om å forlate sin post. Han har tvert imot klamret seg oppsiktsvekkende hardt til sine maktposisjoner. Det sammen med uklarhetene rundt en eventuell etterfølger er nok muligens en av grunnene til at Lars Løkke etter et over seks timer langt møte i partiets hovedstyrelse likevel klarte å skrape sammen nok støtte i partiledelsen til å bli sittende. Inntil videre i hvert fall.
Dette på tross av at et flertall av partiets velgere mener at han bør gå. Dette blir da også bekreftet gjennom det dårlige valgresultatet til EU-parlamentet, de svært svake meningsmålingene, samt den åpne splittelsen han nå har klart å skape i partiet.
Det er et ikke ukjent, men likevel fascinerende fenomen med eldre menn i maktposisjoner, som nekter å gi slipp på disse på tross av at det helt åpenbart er svært skadelig for partiet, og for de politiske sakene de (i teorien i hvert fall) skal jobbe for.
Det er svært trist for Venstre at Løkke nå fortsetter, men det betyr selvsagt at det i realiteten er en gladnyhet for venstresida. Dessverre er det også en gladnyhet for Dansk Folkeparti.
