venstresida.net

Om 3): Når det gjelder stempling bør Ronny ligge lavt. Det er stort sett det han har drevet med i programdebatten. Og når han viser til en marxistisk definisjon av høyre og venstre der ”frihetlige sosialister” ligger lengst til venstre prater han tull. Hvor er denne definisjonen henta fra? Det jeg forbinder med frihetlige sosialister er gruppa Motmakt, som så vidt jeg veit er de eneste i Norge som bruker dette begrepet. Fra deres plattform kan jeg sitere:

”Kapitalismens reproduksjon
Kapitalismen reproduseres ved hjelp av propagandaens og sosialiseringens idémakt og politiets og militærets voldsmakt. Disse to typene makt fungerer i en vekselvirkning: Når idémakten viser seg å være ineffektiv må overklassen i større grad ty til voldsmakten.

Idémakt: Propaganda og sosialisering
Siden overklassen kontrollerer arbeidsplassene, studiestedene og militærleirene sosialiseres de fleste til å tolerere overklassens autoritet. I mange land hindres de fra å avsløre dette autoritære forholdet bl.a. på grunn av parlamentarisk propaganda og de mange distraksjonene både dagliglivets strev, underholdningsindustrien, rusmidler og religion skaper. Siden de fleste massemedier er styrt av firmaer eller stater som overklassen kontrollerer, styrker massemediene overklassens idémakt ytterligere. Denne overveldende idémakten reproduserer kapitalismens autoritære samfunnsmessige forhold – underlegenhet, ignoranse, egoisme, osv. – i de aller fleste mellommenneskelige forhold – familieforhold, venneforhold, seksuelle forhold, osv. – og får kapitalismen til å fremstå som naturlig. Resultatet er at alternativer til kapitalismen for de fleste fremstår som umulig.

Voldsmakt: Politiet og militæret
Når arbeiderklassen blir klassebevisst og godt organisert, blir overklassen i økende grad nødt til å bruke statens voldsapparat: politiet og militæret. Politiets skjulte og forebyggende arbeide – overvåkning, kartlegging, infiltrasjon og provokasjon i aktivistmiljøer – går over i åpent og nedbyggende arbeide: vold, og trusler om vold. Hvis arbeiderklassen bestemmer seg for å ta over det som burde tilhøre dem – arbeidsplassene – settes i verste fall militæret inn og klassekamp blir til klassekrig. Hvis arbeiderbevegelsen taper klassekrigen etableres ofte en totalitær stat (som i Russland i 1921, Italia i 1922, Tyskland i 1933, Spania i 1939, osv.). Dette viser tydelig kapitalismens kjerne: Et økonomisk fåtallsstyre bygd på rå vold.”

Bortsett fra tullet om at arbeiderklassen tapte klassekrigen i Russland i 1921 er dette analyser jeg faktisk deler selv om jeg ikke har noe forhold til begrepet "frihetlig sosialisme". Analysen ligger langt over innsikten Ronny har når der gjelder statens klassekarakter og rollen til politiet og militæret. Det er bare å konstatere at heller ikke blant frihetlige sosialister har Ronny noen forbundsfeller.

Vel og bra at man ønsker en fredelig overgang til et sosialistisk samfunn, eller hva nå enn Ronny vil ha, det virker litt uklart nå for tida. Men hvis Ronny virkelig er motstander av å forsvare sosialismen, er jeg bekymra over hva som vil skje med folket i en reell revolusjonær situasjon. Om staten er noen lunde rasjonell vil den jo reagere negativt på en handling som truer hele dens eksistens! Det er viktig å huske på at en stat i fredstid og en stat under en revolusjonær tilstand er to forskjellige ting. Staten trer vanligvis fram som en demokratisk institusjon for alle, mens det diktatoriske ansiktet kommer fram når makta er trua. Det er akkurat derfor det er viktig å forsvare seg i tilfelle revolusjonen som blir gjennomført av folket blir slått ned på med politi og militæret. Dette er en innsikt hele RV delte, ikke bare AKP. Det er også en innsikt som var utbredt i SV. Bare se på tidligere prinsipprogrammer.

Har man noen eksempler på at en klasse som har hatt økonomisk, materielt og politisk herredømme virkelig gir fra seg makta frivillig, bare et flertall av folket ønsker det? Og har man eksempel på at det etter forsøk på å innføre sosialisme uten revolusjon i ordets vanlige forstand har vært vellykka, uten at man har fått en reaksjon? Jeg synes å huske blodbadet i Chile 1973 svært godt akkurat nå. I Chile trodde man på at de relativt langvarig etablerte demokratiske tradisjonene, parlamentet, den legale virksomheten til politiske partier, eksistensen av ei fri presse osv. var et uoverstigelig hinder for enhver reaksjonær kraft som måtte forsøke seg på å gripe makta ved hjelp av voldsbruk.

Har Ronny virkelig blitt så historieløs at han viker fra alle tidligere prinsipper om overgangen til det sosialistiske samfunnet, og hvordan beholde makta i det? Har han virkelig ikke tatt lærdom av de historiske eksemplene, som man jo har hatt så god tradisjon for i den marxistiske bevegelsen før i tida? Det er en grunn til at begrepet er "klasseKAMP". Forsøk på sosialisme uten forsvar, fra Pariserkommunen til Chile, har vist seg ute av stand til å i det hele tatt virkelig gå i gang med oppgava å bygge kommunismen.

ALLE tidligere revolusjonsforsøk har blitt slått ned på med vold (vær så snill og kom med noen eksempler på innføring av sosialisme gjennom parlamentarisme). Derfor må man kunne FORSVARE seg, og derfor må folket ta kontroll over våpenmakta i fare for kontrarevolusjon fra de pengesterke. Historia er full av eksempler på at dette har vært nødvendig. Dessverre er det også altfor mange eksempler på at borgerskapet har vunnet. Den spanske borgerkrigen er et nærliggende eksempel.

Hvis et massivt flertall av Norges befolkning ville oppheve den private eiendomsretten og militæret eller andre med våpen begynte å skyte på oss, da syns jeg vi burde skyte tilbake.

For meg forfaller Ronnys synspunkter til et desperat forsøk på en litt naiv stoltenbergsk retorikk, der man argumenterer for at "alle skal med", bare på et litt mer radikalt plan. Det er en farlig vei å gå, selv om den kan virke snillere. Synspunktene dine virker ikke som marxisme, men radikal sosialdemokrati av Bernsteinskolen!