Situasjonen med sjåførmangel og innstilte ruter i Trondheim er et klassisk eksempel på konsekvenser av anbudsutsetting av kollektivtrafikken og stemmer overens med erfaringer fra andre deler av landet.
Når kollektivtrafikken blir anbudsutsatt må de private aktørene naturligvis spare inn penger et sted for å gå med overskudd på aktiviteten sin. Her som ellers er både priser på busser og bensin faste utgifter og likt for alle. Da går det ut over sjåførene. Flere doble skift (man jobber på morgenen, har noen timer fri midt på dagen og jobber på kvelden igjen) er en av mange konsekvenser som gjør sjåførjobben mindre attraktiv.
En annen konsekvens av anbudsutsetting er at den som legger det meste av rammene rundt sjåførenes hverdag (AtB) ikke er sjåførenes arbeidsgiver, og at de dermed ikke får noen kanal opp til AtB. Vi fikk nylig innblikk i hvordan dette systemet i realiteten ga sjåførene munnkurv, fra en tillitsvalgt i som gikk ut i Adresseavisen.
Oppsplittingen av ansvar mellom fylkeskommune, AtB og busselskapene har skapt et uoversiktlig og tungrodd system. I valgkampen har jeg bl.a. besøkt sjåfører på Røros etter den nylige anbudsutsettingen i distriktene over sommeren, som kan fortelle om lignende konsekvenser.
Når forholdene for sjåførene blir dårligere, vil selvsagt resultatet bli sjåførmangel. Om man klarer å dekke det opp, vil gjennomtrekket likevel bli større og man får færre erfarne sjåfører. Når anbudsperiodene nærmer seg slutten, vil det selvsagt bli enda mindre attraktivt å bli sjåfør, all den tid man ikke aner om arbeidsgiver vinner anbudet på nytt.
Man burde avslutte dette anbudseksperimentet så fort som mulig, og drive kollektivtrafikken i egenregi.
Innlegg i Adresseavisen 12/9
