For meg er valgkamp noe helt spesielt. Det er demokrati. Det betyr at jeg og alle andre sammen kan være med å bestemme hvordan dette samfunnet skal se ut i framtida.
Men for enkelte i dette landet er ikke valgkamp demokrati. For noen er det bisniss. Næringslivsavisa E24 publiserte for noen dager siden en oversikt over hva landets rikeste finansspekulanter og kapitalister har gitt i pengegaver til Høyre, og hva de vil få tilbake med Høyres skattekutt for de rikeste.
Stein Erik Hagen har gitt en million, og vil få 7,7 millioner tilbake.
Christen Sveaas har gitt 2,5 mill og vil få 5,5 tilbake
Jan Petter Collier har gjennom et selskap gitt 250 000, og vil få 2,6 millioner tilbake.
Christian Lykke har gitt 100 000, og vil få 700 000 tilbake.
Lista er på nesten 200 navn, men dette er noen eksempler.
Dette er ikke demokrati. Dette er en investering med en forventet avkastning.
Vil vi ha et samfunn hvor de rikeste stikker av med stadig mer av kaka, eller vil vi ha et samfunn med mindre forskjeller. Hvor det er de fattige som får skattelettelser, mens de som har svært god råd til det, kan betale mer i skatt slik at vi kan ruste opp eldreomsorgen, så vi slipper slike uverdige forhold hvor eldre ikke får stelt seg på 14 dager. Eller slik at vi kan få flere lærere i skolen.
Dessverre har ikke de rødgrønne oppfylt forventingene. De har låst seg til Høyres skattenivå fra 2004, og fasiten etter 8 år er 100 flere milliardærer, samtidig som vi har 100 000 barn i Norge som vokser opp i fattige familier.
Men trenger du å velge mellom de som har skuffet, og de som vil gjøre ting enda mye verre? Nei, du kan velge Rødt. Vi vil skjerpe skatten til de rikeste, som har råd til det, og heller senke skatter og avgifter til foreldrene til de ungene som vokser opp i fattigdom. Det er fornuftige skattekutt. Det er skattekutt som gir et bedre Norge.
Innlegg i Fjell-Lom 22/8 2013.
