Når man er på tur i det mellomstore utlandet, kommer det jo alltids en anledning til å få et innblikk i den politiske situasjonen i landet. Så også når jeg var på en liten rundtur i Irland for et par uker siden, hvor valgkampen var i full gang (valget er 24. mai).
Det første man ser er selvsagt forskjellene. Irsk valgkamp er svært plakatbasert. En måned før valget er det knapt en eneste lyktestolpe i landet som ikke er behengt med 2-4 valgkampplakater. De er også svært like i utforming: Et stort nærportrett av enten den lokale kandidaten, eller partilederen, med et kort slagord og navnet på partiet.
PLAKATKUNST: Sinn Fein har utviklet seg til å bli det sosialistiske alternativet av en viss størrelse i Irland.
En annen morsom (eller kanskje deprimerende) observasjon er at avisene i stedet for meningsmålinger viderebringer oddsen til bookmakerene for hvem som blir ny statsminister (eller Taoiseach som de kaller det) for å fortelle folk om stemningen før valget.
Irsk politikk er ikke som annen politikk. Partiene har opprinnelse i konfliktlinjene fra den irske frigjøringskampen, men har selvsagt etterhvert ramlet ned et sted på høyre-venstreaksen også. Det statsbærende partiet som har sittet med regjeringsmakta i mesteparten av tida Irland har vært fritt er Fianna Fáil, som man kanskje kan beskrive som et sentrumsparti. På valgkampplakatene kan vi også se at deres politiske motstandere Fine Gael har havnet på FrP-kjøret med strengere straffer, "bedre" bruk av skattepenger og billigsalg av løfter i velferdspolitikken. De har likevel gått inn i en allianse med Labour foran valget. Det sosialdemokratiske Labour har aldri blitt det partiet i Irland som det er i andre deler av Europa, mens Sinn Fein for mange har blitt det sosialistiske alternativet. Ellers er også det trotskiistiske Socialist Party stiftet av utbrytere fra Labour representert i paralamentet (Dáil Éireann). (For liste over alle partiene, se her.)
Nå like før valget har statsministeren, Bertie Ahern også blitt involvert i en aldri så liten økonomisk skandale. Hvordan det påvirker valgresultatet blir spennende å se.
FINE GAEL-KODEN: Man ser på slagordene til det største opposisjonspartiet, at de legger seg på ei Frp-linje. De sier de skal være hard mot de harde, men de stikker folk flest i ryggen ved å være hard mot de svake. Det er nok ikke tilfeldig at det er Fine Gaels partileder som får tegnet Hitlerbart på seg.
VANLIG SYN: Nedenfra og oppover: Fianna Fáils Taoisech Bertie Ahern, Pat Rabitte fra Labour og øverst igjen storkapitalens lakei Enda Kenny.
Også i Irland kan man se tegn til utenomverdenens innflytelse på politikken. USAs terrorkriger er tema også her, og en ung jente gravid med et foster med en sykdom som gjør at det vil dø like etter fødselen, har igjen satt abortspørsmålet på dagsorden i det strengt katolske landet. Katolisismen er nok forøvrig også en medvirkende årsak til at landet har en betydelig polsk minoritet.
ANTIKRIG OG FEMINISME: Irland er også en del av verden.
Til sist, et par aktivistbilder som ikke er direkte valgrelaterte, men som viser at det også i Irland er et aktivt sivilsamfunn som står opp mot Imperiet og på for jordens undertrykte.
GLOBAL INTIFADA: Imperiet, her representert ved TV-apparatet, og verdens undertrykte, ved det palestinske folk.
Noen lenker:
http://www.electionsireland.org/
http://www.flickr.com/groups/irish-election-posters
