Nok en gang er Dahls bryggeri i Trondheim i fare. Dessverre er det en del av en større trend. Bryggerinæringen har, som mange andre næringer, blitt konsentrert på stadig færre hender, og en av konsekvensene er at også produksjonen sentraliseres når det framstår som bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Dette er selvsagt trist. Det er trist for de som vil ha varierte arbeidsplasser og næringsvirksomhet over hele landet og det er trist for det bidraget et eget bryggeri gir til lokalkulturen. Men det er også trist av helt andre grunner: miljøet.
I stedet for å produsere drikkevarer der folk bor, med lokalt vann, skal nå altså enda flere millioner liter vann fraktes landet over fra Østlandet i trailerlass etter trailerlass. Dette er en vanvittig sløsing med ressurser. I tillegg til miljøfiendtlig frakt, bidrar det selvsagt til økt press på veiene med de samfunnsøkonomiske kostnadene det har.
Hensynet til arbeidsplasser, kultur, miljø og samferdsel går hånd i hånd i denne saken, men hva hjelper det dersom videreføring av produksjon på Dahls er mindre bedriftsøkonomisk lønnsomt? I et kapitalistisk samfunn vil bedrifter alltid først og fremst kikke på bunnlinja. Da er det folkevalgtes jobb å sørge for at denne ensporetheten ikke går ut over innbyggernes interesser. Næringsministeren har sagt at regjeringen vil vurdere å endre engangsemballasjeavgiften. Jeg håper de gjør mer enn å vurdere. Dette er en sak som krever handling. Øk emballasjeavgiften nå, og redd både Dahls og andre bryggeri som står i fare for å komme i en lignende situasjon.
Innlegg i Adresseavisen 4/12 2012:
