Hovedinnlegg i budsjettbehandlinga i Sør-Trøndelag Fylkesting 2012:
Sør-Trøndelag Fylkeskommune står i likhet med resten av kommune-Norge i en utfordrende situasjon.
Fra 2002 til 2012 er kommunesektorens gjeld firedoblet fra 40 milliarder i 2002, til
over 160 milliarder kroner i 2012 (regnet i dagens kroneverdi).
Veksten i privat forbruk over de siste 20 år har vært 50 prosent høyere enn veksten i offentlig forbruk. Også i statsbudsjettet for 2013 legger Regjeringen opp til at privat forbruk skal øke dobbelt så mye som offentlig forbruk. Dette skjer altså samtidig som det har utviklet seg et sprik mellom de oppgavene kommuner og fylkeskommuner er pålagt, og de overføringene kommunesektoren får fra staten.
Fylkeskommunenes frie inntekter (korrigert for oppgaveendringer) var nesten 5 prosent lavere i fjor enn i 2002, og det var rundt 15 prosent flere elever per lærer i videregående opplæring.
Fortsatt sterke fellesskapelige velferdstjenester krever en ny politisk vilje til å styrke finansieringen av kommunesektoren. Alternativt vil en større del av velferdsproduksjonen bli finansiert privat av de som har råd. En slik utvikling vil ha store konsekvenser for fordelingsrettferdighet og oppslutningen om det fellesskapelige velferdssystemet.
Regjeringa har levert valgkampbudsjett. For meg ser det ikke ut som de har så veldig lyst til å bli gjenvalgt. Eller også har de misforstått noe grunnleggende. Når Høyre vokser på meningsmålingene, tror jeg nemlig ikke det er på grunn av et enormt savn etter Jern-Ernas budsjettpolitikk blant innbyggere i kommuner rundt i landet. Jeg tror heller det er fordi mange har glemt den.
Rødt mener at vi trenger en reell satsing på opplæring, og at vi trenger ytterligere løft i forhold til kollektivtrafikk og miljø. Derfor har vi kuttet i informasjon, og i politikergodtgjørelse, og så har vi lært av posisjonen at når det er stramt på budsjettet, kan man alltids gjette på at skatteinngangen blir bedre enn det rådmannen har anslått, så har vi noen millioner ekstra der også. Jeg har anslått en økning på nivå med det vi har sett de siste årene.
Den økningen som er foreslått fra Fylkesrådmannen i opplæring vil i realiteten bli oppspist av forpliktelser i sentrale avtaler og av en deflator som gjennomgående gir mindre og mindre til skolene. I så arbeidsintensive yrker som det å være lærer er skulle jeg likt å vite hvor “effektiviseringskravet” skal slå inn. Nedlegging av skoler eller fag? Det vil i hvert fall ikke Rødt være med på! Vi foreslår derfor en kraftig styrking av opplæringsområdet.
Så er arbeidsgiverpolitikken for defensiv. Det bør ikke være umulig for Sør-Trøndelag Fylkeskommune å oppfyllet det som jeg ser på som det aller mest grunnleggende i et ryddig arbeidsliv: Fast jobb! Full stilling! Vi i Rødt tror det faktisk er mulig!
Vi tror også det er mulig å sikre gode hvile og toalettfasiliteter for bussjåførene våre. Det vi har lest om i avisene er ikke verdig. Slikt må på plass FØR, man legger om rutene, ikke lenge etter.
Vi har de siste årene hatt stadige budsjettsprekker ift. nye bussdepot. I går behandlet vi en sak om Sorgenfri-området. Her vil vi kunne få besparinger i 100-millionersklassen på å få en avtale som lar oss fortsette å bruke det området på en mer permanent basis heller enn å bygge nytt depot i Trondheim Øst - et prosjekt som skyves lenger og lenger fram i tid, og blir dyrere og dyrere.
På miljøområdet finnes det gode intensjoner og runde og fine formuleringer, men hva blir det av det i praksis? Dessverre har jeg et inntrykk av at vi også i Sør-Trøndelag Fylkeskommune underspiller og omgår fakta når miljøspørsmål kommer i konflikt med andre av våre mål. Vil vil gjerne ha Ole Brumm-løsninger over alt - også der det ikke er mulig. Da ender vi fort opp med strutsepolitikk. Planen nevner begrepet “grønn økonomi”, men er også der lite presis. Jeg foreslår i det minste at vi presiserer begrepet gjennom FNs definisjon som kobler det til sosial likhet:
En grønn økonomi er en økonomi der man øker folks velstand og sosial likhet, samtidig som man reduserer faren for klima- og miljøproblem. Dette må gjøres gjennom lavere utslipp av klimagasser og mer ressurseffektivitet.
Så må vi også ta på alvor at vi må bremse bruken av olje og gass, og vi må ta på alvor de miljøutfordringene som ligger i både vindkraft, skog- og gruvedrift på en måte som vi ikke har gjort så langt.
Generelt burde vi koste på oss å være mer kunnskapsbaserte på alle felt. Det virker jo fristende for en politiker med bredt ansvar å kunne hake av et kryss på “folkehelse” også når han eller hun har bygget en ny idrettshall i forbindelse med ei skole, men dessverre fungerer slike tilbud i liten grad mot de som ikke allerede er aktive i organiser idrett. Skal man få flere ut av sofaen er det heller turløyper, og svømmebassenger som virker.
Det er mye som må rettes opp i, og på tross av et budsjett fra regjeringa som bryter med de flestes forventninger har vi muligheter. De mulighetene har Rødt forsøkt å fremme i det forslaget til strategiplan og budsjett som herved fremmes.
-------------------------------------------------------------------------------------
Forslag til Strategiplan 2013-2016 med budsjett 2013 fra Rødt
Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan 2013-2016, med
budsjett for 2013 med følgende endringer, presiseringer og tillegg:
INNLEDNING:
Sør-Trøndelag Fylkeskommune står i likhet med resten av kommune-Norge i en utfordrende situasjon.
Fra 2002 til 2012 er kommunesektorens gjeld firedoblet fra 40 milliarder i 2002, til
over 160 milliarder kroner i 2012 (regnet i dagens kroneverdi).
Veksten i privat forbruk over de siste 20 år har vært 50 prosent høyere enn veksten i offentlig forbruk. Også i statsbudsjettet for 2013 legger Regjeringen opp til at privat forbruk skal øke dobbelt så mye som offentlig forbruk. Dette skjer altså samtidig som det har utviklet seg et sprik mellom de oppgavene kommuner og fylkeskommuner er pålagt, og de overføringene kommunesektoren får fra staten.
Fylkeskommunenes frie inntekter (korrigert for oppgaveendringer) var nesten 5 prosent lavere i 2011 enn i 2002, og det var rundt 15 prosent flere elever per lærer i videregående opplæring.
Fortsatt sterke fellesskapelige velferdstjenester krever en ny politisk vilje til å styrke finansieringen av kommunesektoren. Alternativt vil en større del av velferdsproduksjonen bli finansiert privat av de som har råd. En slik utvikling vil ha store konsekvenser for fordelingsrettferdighet og oppslutningen om det fellesskapelige velferdssystemet.
ØKONOMI
- 4206 Informasjon reduseres til 2 845 000 (jf. s 7 vedlegg)
- Fylkesrådmannen bes igangsette en evaluering av effekten av informasjonsarbeidet til STFK for å vurdere det framtidige omfanget.
- Politisk ledelse reduseres med 10 millioner til 10 542 000 (jf. s 2 vedlegg)
- Prognosen for skatteinngang økes med 10 millioner (jf s 40).
- Deflatoren bør i størst mulig grad gjenspeile de reelle utgiftsøkningene ulike enheter har som følge av lønns- og prisvekst. STFK vil derfor fra 2013 sette vektingen av deflatoren til 90% lønn og 10% prisvekst for opplæringsområdet. (jf. s. 30)
- Fylkesrådmannen bes vurdere hvorvidt utleie av eiendomsmasse på sikt kan være mer økonomisk gunstig enn salg.
- Den nye arbeidstidsavtalen som er fremforhandlet av partene sentralt innebærer at “byrdefullhetsressursen” er økt med 172 timer for å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Dette må kompenseres for med 8-9 millioner i Sør-Trøndelag for å opprettholde lærertettheten, sammen med den nåværende skjevheten i deflatoren vil det bety at den ekstraordinære satsingen på 11 millioner i VGS i stor grad spises opp dersom man skal følge opp intensjonen i avtalen. Dette bør synliggjøres i budsjettet.
OPPLÆRING
- Det settes av 2 millioner ekstra i 2013 til kompetanseløft for lærere.
- Det settes av 16 millioner ekstra til økt lærertetthet. Fylkesrådmannen bes tilse at midlene blir brukt til å ytterligere redusere andelen storgruppeundervisning i fellesfagene på yrkesfag.
- Fylkesrådmannen bes vurdere om øremerking av vikarmidler til de videregående skolene kan bidra til å minke problemer med manglende vikar ved sykefravær i den videregående skolen, og evt. hvilke andre grep som kan gjøres for å bedre situasjonen.
- Kravet om lederutdanning for rektorer erstattes av et krav om pedagogisk erfaring og kompetanse. (jf. s 54)
- En norm for lærertetthet skal ikke være en rigid begrensning på gruppestørrelse, og være til hinder for at man når det anses som pedagogisk riktig kan dele opp i mindre grupper i noen timer for å ha større grupper i andre. En norm for lærertetthet bør forstås som en størrelse en klasse, og undervisningsgruppene i snitt, normalt ikke skal overstige. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en egen sak hvor han foreslår normtall for undervisning i ulike grupper. (jf. s. 88)
- En mentorordning for nye lærere vil være et positivt tiltak for å øke rekrutteringen og hindre frafallet blant ferske lærere. For at et slikt system skal fungere er det viktige at de lærerne som tar på seg mentoroppgaver får satt av tid til dette i sin arbeidsplan.
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
- Alle faste ansatte i STFK som ønsker det, skal tilbys en full stilling innen utgangen av 2014. (jf. s 14)
- Fylkesrådmannen bes utarbeide en plan for å legge til rette for at flere skal ønske å arbeide fulltid, og dermed få redusert også den andelen deltid i STFK som i dag ikke karakteriseres som “ufrivillig”.
- Fylkesrådmannen bes bruke videreutdanning aktivt også som en strategi for å rekruttere arbeidskraft til distriktene, oppnå mest mulig fulle stillinger og å unngå oppsigelser ved overtallighet gjennom å bygge breddekompetanse hos ansatte på utsatte fagområder.
- Ansatte ved de videregående skolene som jobber 100% stilling i periodene hvor elevene er til stede, skal tilbys 100% stilling. Fylkesrådmannen bes undersøke mulighetene for å benytte personale til enkle vedlikeholdsoppgaver i perioden elevene ikke er til stede for å bidra til å minke vedlikeholdsetterslepet. (jf. 18)
MILJØ
- Fylkesrådmannen bes vurdere både økonomi og klimaeffekten ved økt bruk av biobrensel ved de videregående skolene opp mot andre oppvarmingsformer som varmepumper og solfangere.
- I Fylkestinget i juni 2010 ble bl.a. følgende momenter vedtatt ift. handlingsprogram klima og energi:
“I det videre arbeidet bør det særlig jobbes med
1) å få på plass tiltak som har en kjent og dokumentert klimaeffekt
2) få kartlagt og tallfestet regionens klimagassutslipp slik at man kan se om tiltakene har noen
effekt”
Disse momentene må ligge i fokus ved rulleringer av handlingsplanen.
- FNs miljøprogram definerer grønn økonomi slik:
UNEP has developed a working definition of a green economy as one that results in improved human well-being and social equity, while significantly reducing environmental risks and ecological scarcities. In its simplest expression, a green economy can be thought of as one which is low carbon, resource efficient and socially inclusive.
STFK vil derfor legge en tilsvarende forståelse av begrepet til grunn for vårt arbeid:
En grønn økonomi er en økonomi der man øker folks velstand og sosial likhet, samtidig som man reduserer faren for klima- og miljøproblem. Dette må gjøres gjennom lavere utslipp av klimagasser og mer ressurseffektivitet.
- I tillegg til et verdiskapnings-, et kultur- og et folkehelseperspektiv, må Fylkeskommunens strategier for matproduksjon i Trøndelag også ta innover seg et globalt solidaritets- og miljøperspektiv.
- Sør-Trøndelag skal arbeide for at det blir sett en stopp for alle resurser og alt arbeid med
stasjonær energiproduksjon basert på bruk av gass.
- I alle fylkeskommunale skriv skal en bruke begrepet fossil gass. Dette skal erstatte begrepet
naturgass som gir inntrykk av at bruk av denne gassen ikke bidrar til de globale klimaproblemene.
- Sør-Trøndelag skal arbeide for at det ikke blir gjort nye investeringer for utvinning av olje
og gass for å hindre økt utslipp av klimagasser.
- STFK ønsker fortgang i oppfølgingen av Fylkestingsvedtaket om kystnasjonalpark.
- STFK vil ta spesielt ansvar for å stanse nedbygginga av INON-område.
- Når fylkesrådmannen skal legge fram en sak om mineralressurser for vurdering av videre tiltak og aktivitet på området, skal også miljøutfordringer vurderes.
- STFK skal Arbeide for at Løkken gruver får etablert forskningsprosjekt med pilotanlegg for utvikling av rensing av gruveavrenning.
- STFK skal srbeide for at vindkraftanlegg blir lokalisert i følge nasjonale retningslinjer for lokalisering av vindkraft.
REGIONAL UTVIKLING
- Folketallsutviklingen i deler av fylket er bekymringsfullt. Det ville være en fordel både for Trondheim og omegn og for resten av fylket om veksten i tiden som kommer i større grad kommer i de mindre tett befolkede delene av fylket. Både nordre del av Fosen og Fjellregionen viser en bekymringsfull utvikling, og fylkeskommunen bør jobbe fram en regionalpolitisk virkemiddelpakke som er spisset opp mot å snu denne utviklinga.
- I en regional plan for arbeidskraft og kompetanse etter utredningen om regionale tyngdepunkt, må det belyses hvordan man kan legge til rette for arbeidsplasser og vekst også i bygder og tettsteder utenfor disse regionale tyngdepunktene. (jf. s 10)
- Ved framtidige tildelinger av oppdrettskonsesjoner må man ha fokus på en balansert utvikling langs kysten, og prioritere de områdene av kystfylket som er utsatt for avfolking.
SAMFERDSEL
- Fylkesrådmannen bes gjøre forarbeider for å overta driften av kollektivtrafikken i fylket og drive den i egenregi med egne ansatte sjåfører når anbudsperiodene utløper.
- Planlagte 4-felts veiutbygginger i Sør-Trøndelag reduseres til 2 felts vei med midtrabatt og forbikjøringsfelt. De innsparte midlene overføres til økt satsing på kollektivtransport.
- AtB må sikre at det eksisterer toalettfasiliteter/hvilerom på endestasjonene, og hvilerom for bussjåførene må på plass før ruter legges om.
- AtB må også sikre at det gode arbeidsmiljøet for bussjåførene ivaretas ved at det bevares en åpen kantine for sjåførene i Midtbyen i Trondheim.
- Fylkesrådmannen bes gå i samtaler med Trondheim kommune rundt en mer langsiktig avtale om benyttelse av Sorgenfri-området framfor bygging av nytt bussdepot i øst.
INTERNASJONALISERING
- Som et ledd i en bred internasjonal satsing er det et ønske at STFK opprettholder og utvider kontakten også med land fra områder utenfor Vesten og de nye voksende økonomiene. Samarbeidet med Ramallah opprettholdes derfor på permanent basis.
DIGITAL UTVIKLING:
- NDLA er et viktig prosjekt, men er bare en av flere strategier for hvordan skolen skal møte
den digitale framtida, og prosjektet og kompetansen hos lærere og elever er enda ikke på et
nivå hvor læreboka kan erstattes. STFK mener derfor det er et godt nivå å legge seg på inntil
10 % av de midlene fylket i dag har tilgjengelig for gratis læremidler for videreutvikling av
prosjektet.
- Fylkestinget ber Fylkesrådmannen jobbe med å etablere digitale løsninger for VGO-området som gjør det mulig for elever som ønsker det å benytte egen PC dersom denne oppfyller bestemte minstekriterier som alternativ til å leie/kjøpe PC i regi av fylkeskommunen. Det er svært uheldig både fra et samfunnsøkonomisk og et miljøperspektiv at svært mange elever i dag må bruke to ulike bærbare PCer.
FOLKEHELSE:
- STFK bør legge vekt på erfaringer og etablert kunnskap i sitt arbeid med folkehelse. Rapporten “Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet” fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet peker på at tilgang til tradisjonelle idrettshaller har en minkende betydning for folks fysiske aktivitet, siden de tradisjonelle idrettene har en begrenset kontaktflate.
Treningstilbud som turstier, lysløyper og vekt- og styrkerom, og ikke minst svømmebasseng er anleggstyper som når store brukergrupper, har en bred sosial profil og brukes hyppigere av bredden i befolkningen. STFK bør i sin utredning av folkehelsearbeid fokusere særlig hvordan man kan bidra til et bedre tilbud på dette området i samarbeid med kommuner og frivillige lag og organisasjoner. (jf. s. 100)
