venstresida.net

La oss ta det punktvis:

1) Uenig i forhold til Hezbollah-fangetakinga. Jeg kan vanskelig se den som noe annet enn et svar på Israels Gaza-aksjon.

2)Palestinere brukes som påskudd? Ja, hele tiden av alle. Hvorfor? Fordi palestinerenes situasjon genererer massiv støtte fra hele den arabiske befolkninga. Hvor ville så disse grupperingene vært uten støtte? Jo, uten reell makt. Slik sett er palestina en reell årsak til aktiviteten til alt av ekstremistgrupper, og mange grupper som ikke er ekstremister.

3) Israel ikke okkupant på Gaza? Det slipper ikke en flue inn i Gaza uten at Israel har visitert den 20 ganger først. Israel har ikke gitt slipp på Gaza - de har like stor kontroll over området som tidligere, f.eks. over alt av økonomi og ressurser. La dere ikke narre - tilbaketrekningen må også ses i sammenheng med befestingen av de virkelig store bosettingene på vestbredden.

4) Israel har ikke begynt å gi noe som helst - de tar og tar. Israel har å hute seg tilbake til 67-grensene - et moderat krav. Dersom de da ønsker å gi mer land til palestinerne (f.eks. 48-grensene) kan vi snakke om at Israel GIR. Jeg tror du er naiv her Carl. Hør litt på Hilde Henriksen Waage f.eks. som setter dette i et litt annet perspektiv.

http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/ute...

5) "Begge sider" - Jeg er litt enig med Stein Ørnhøi i KK i dag: Det finnes bare en side i Midt-Østen - Israel. Israel har en så enorm overmakt at de ikke trenger å bry seg med noen andre. Når de i tillegg har USA i ryggen, slipper de unna alt internasjonalt press i tillegg. Jeg gjentar - problemet, og løsningen ligger hos Israel - de er de eneste som har reell makt til å gjøre noe, og som Ørnhøi skriver i dag, og jeg har skrevet før: Hvis Israel trakk seg tilbake til grensene før krigen i 67, og samtdig anerkjente Palestina som stat med hele Gaza, Vestbredden og Øst-jerusalem, så ble det fred.

Videre skriver Ørnhøi:
Under den tyske okkupasjonen av Norge var noen i motstandskampen mer aktivistiske enn hva andre nordmenn likte. Enkelte aksjoner utløste tyske represalier, men det var ingen politisk anstendige personer som sa at nå måtte begge parter besinne seg. Det var ingen som fant på å si at det var aktive motstandsfolk som var nordmenns politiske hovedproblem i perioden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Problemet var den tyske okkupasjonen.

6)Grensesetting er egentlig ikke hovedproblemet. Hvor grensene går er underordnet kravet om at det lages sekulære demokratiske stater, med like rettigheter for alle folkegrupper, og hvor alle flyktninger får komme tilbake til hjemmene sine.

En slik stat i hele Palestina/Israel var tidligere PLOs hovedkrav. Problemet for Israel er at en slik statsdannelse (som blir sett på som selvsagt i de fleste demokratier) vil ødelegge den jødiske staten Israel er i dag, med særrettigheter for jøder, da den jødiske befolkningen vil risikere å komme i mindretall. Da er bantustan-løsningen med små selvstyrte "Palestina-lommer" tryggere. Jeg synes det begynner å ligne mer og mer på Sør-Afrika - også i opptrappinga av konflikten.

7) Derfor tror jeg heller ikke palestinerne trenger en Ghandi - jeg tror de trenger en Mandela.

http://www.lasegunda.com/ediciononline/especiales/arafat/yasser/mandela....
http://lesogres.org/images/CastroMandela.jpg