100% skatt er ikke mulig. I virkeligheten er det jo ingen som da vil strebe etter en lønn på mer enn maks nivå. Resultatet vil altså bli at ingen vil kunne tjene mer enn 1,5 mill uansett og følgelig vil det heller ikke være noen som betaler skatt av et "fantasibeløp" over dette: Ingen bedrift vil noen gang frivillig betale skatt av en lønn som hverken motiverer eller eksisterer. Vi kan dermed bare fastslå at dette ikke i det hele tatt handler om skatteinngang, men om at ingen skal kunne tjene mer enn 1,5 mill. kr.
Det er imidlertid noen veldig fundamentale og digre skjær i sjøen her... Diskusjonen er gammel og koker ned til kommunisme uansett hvordan du vrir og vender på det. Og det virker på meg som ideen kommer fra noen som ikke forholder seg til virkeligheten på noen annen måte enn at de ikke "syntes" at noen "fortjener" å tjene mer enn så og så mye. Bare tenk på et tall, liksom...?
Men penger er jo som vi vet bare papir (eller tall på en konto om du vil). Det er den relative kjøpekraften de representerer som er den virkelige verdien. Altså hvor mange liter melk kan du få i bytte for en 100-lapp osv. Reelle verdier trykkes ikke i en seddelpresse, men må som vi vet skapes gjennom arbeidskraft. Arbeidskraft er igjen motivert av profitt. Dermed er det ingen som gidder å yte mer enn de må for få det de kan få. Slik er naturen, så også mennesker. Ved å sette et tak på hvor mye noen kan tjene på å skape verdier så setter man straks også et tak på hvor mye noen gidder å bruke av sine ressurser på å skape. Mindre verdiskapning betyr dermed at den verdiskapningen som gjøres blir mer verdt i kroner og øre. For å si det enkelt: Hva tror du et brød ville koste i et fritt marked dersom det ikke lenger ble bakt nok brød?
En krone ville altså ikke lenger være verdt en krone slik vi kjenner den, og istedenfor større velferd ville vi oppleve et kollektivt forfall. Dermed ville også skatteinngangen synke dramatisk - ekstremt. Vi vil til slutt sittet igjen med minste felles multiplum mellom fattig og rik, altså ender vi alle opp som fattige. Barn av Sovjetunionen kan sikkert fortelle deg litt mer om hvordan dette fungerer i praksis...!
Dette forslaget har nok mer å gjøre med ren misunnelse enn at man egentlig unner de dårligst stilte så voldsomt mye mer. For med forslaget om makslønn ville de dårligst stilte nemlig endt opp med å bli enda dårligere stilt. Og vet du hvorfor? De er nemlig dårlig stilt i utgangspunktet nettopp fordi de er ressurssvake. Da blir de ikke plutselig ressurssterke av at andre skulle får mindre uttelling for sin ressursstyrke. Med mindre å verdier å fordele totalt sett, ville dermed de dårligst stilte endt opp som enda større tapere.
Du er ikke en messias for det norske samfunnet og de dårligst stilte. Du er en dekonstruktør. Du foreslår et sort hull istedenfor oppblomstring og velstand. Men det forstår du antakeligvis ikke selv.
100% skatt er ikke mulig. I virkeligheten er det jo ingen som da vil strebe etter en lønn på mer enn maks nivå. Resultatet vil altså bli at ingen vil kunne tjene mer enn 1,5 mill uansett og følgelig vil det heller ikke være noen som betaler skatt av et "fantasibeløp" over dette: Ingen bedrift vil noen gang frivillig betale skatt av en lønn som hverken motiverer eller eksisterer. Vi kan dermed bare fastslå at dette ikke i det hele tatt handler om skatteinngang, men om at ingen skal kunne tjene mer enn 1,5 mill. kr.
Det er imidlertid noen veldig fundamentale og digre skjær i sjøen her... Diskusjonen er gammel og koker ned til kommunisme uansett hvordan du vrir og vender på det. Og det virker på meg som ideen kommer fra noen som ikke forholder seg til virkeligheten på noen annen måte enn at de ikke "syntes" at noen "fortjener" å tjene mer enn så og så mye. Bare tenk på et tall, liksom...?
Men penger er jo som vi vet bare papir (eller tall på en konto om du vil). Det er den relative kjøpekraften de representerer som er den virkelige verdien. Altså hvor mange liter melk kan du få i bytte for en 100-lapp osv. Reelle verdier trykkes ikke i en seddelpresse, men må som vi vet skapes gjennom arbeidskraft. Arbeidskraft er igjen motivert av profitt. Dermed er det ingen som gidder å yte mer enn de må for få det de kan få. Slik er naturen, så også mennesker. Ved å sette et tak på hvor mye noen kan tjene på å skape verdier så setter man straks også et tak på hvor mye noen gidder å bruke av sine ressurser på å skape. Mindre verdiskapning betyr dermed at den verdiskapningen som gjøres blir mer verdt i kroner og øre. For å si det enkelt: Hva tror du et brød ville koste i et fritt marked dersom det ikke lenger ble bakt nok brød?
En krone ville altså ikke lenger være verdt en krone slik vi kjenner den, og istedenfor større velferd ville vi oppleve et kollektivt forfall. Dermed ville også skatteinngangen synke dramatisk - ekstremt. Vi vil til slutt sittet igjen med minste felles multiplum mellom fattig og rik, altså ender vi alle opp som fattige. Barn av Sovjetunionen kan sikkert fortelle deg litt mer om hvordan dette fungerer i praksis...!
Dette forslaget har nok mer å gjøre med ren misunnelse enn at man egentlig unner de dårligst stilte så voldsomt mye mer. For med forslaget om makslønn ville de dårligst stilte nemlig endt opp med å bli enda dårligere stilt. Og vet du hvorfor? De er nemlig dårlig stilt i utgangspunktet nettopp fordi de er ressurssvake. Da blir de ikke plutselig ressurssterke av at andre skulle får mindre uttelling for sin ressursstyrke. Med mindre å verdier å fordele totalt sett, ville dermed de dårligst stilte endt opp som enda større tapere.
Du er ikke en messias for det norske samfunnet og de dårligst stilte. Du er en dekonstruktør. Du foreslår et sort hull istedenfor oppblomstring og velstand. Men det forstår du antakeligvis ikke selv.