venstresida.net

Det er noe dere ikke har skjønt. Fattigdom kan være et problem, men det er ikke et problem at noen er rike!

Skatt kan selvfølgelig brukes for å skaffe penger til å hjelpe folk ut av fattigdom. Det er bra. Men deretter er det intet behov for å "jevne ut mer". Jeg har så jeg klarer meg, men gjør det meg noe at Røkke har så mye mye mer? Mer enn jeg noengang kommer til å få? Nei! Gjør det meg noe, at noen få klarer å tjene mer på en uke, enn jeg gjør på ti år? Egentlig ikke. Jeg har hus, bil, god mat og råd til å dra på ferie om sommeren. Jeg har det bra, og da er det ikke noe problem at noen få har tusener ganger mer penger enn meg.

Å bekymre seg for "de rike", er ren misunnelse. Løs gjerne de fattiges problemer, men ikke inndra mer verdier enn det som trengs for å få det til.

Jeg er redd for et samfunn med for mye likhet. Du får fort en del folk som ikke gidder gjøre noe, fordi de har det bra uansett. Er det for lett å få fra staten, risikerer vi at flere slutter å jobbe inntil staten ikke lenger evner å gi alle et rikt liv. Da blir vi alle fattigere. Like, men fattige! Like ulykkelige alle sammen! Og de få som jobber, opplever et stadig økende skattetrykk. Plutselig er det ikke bare de rike som må betale mye skatt, men alle som tjener noe i de hele tatt. Også de som tjener lite. Dette skjer allerede - toppskatten som skulle "ta de rike" er noe fler og fler vanlige folk må betale.

Og tror dere noen vil gidde å jobbe for lønn utover 1,5 millioner - hvis staten tar 100%? Neppe! De som evner å tjene slike beløp, vil simpelthen jobbe mindre. Deres evner og arbeidskapasitet vil ikke lenger brukes fullt ut til nytte for oss alle, fordi de ikke selv får noe igjen for innsatsen. Husk - når noen tjener 2 millioner eller mer, er det fordi andre er villige til å betale. Hva de nå enn får, synes de det er verdt pengene.

Et system med 100% skatt gir oss i stedet et samfunn hvor "de rikeste" er de som tjener sine 1,5 millioner den første uka i året - og deretter tar ferie resten av året. Hvorfor i all verden skulle de jobbe mer? Staten ville fått inn mer med 50% skatt, for da hadde rikingene jobbet mange flere uker. Jobbet for å tjene mer til seg selv, men samtidig tjent mer til staten også.
Etter to uker med 50% skatt får staten like mye som en uke med 100% skatt. Etter fire uker med 50% skatt, får staten dobbelt så mye som én uke med 100% skatt. Og etter 40 uker med 50% skatt, får staten 20 ganger så mye som med én uke med 100% skatt. Men, noen underlige/misunnelige mennesker tåler ikke at andre mennesker har mer enn de har selv, så vi må ha 100% skatt selv om staten taper stort på det!

Skal det være slik at når noen drikker seg til fattigdom, så får ikke vi andre ha det bedre enn dem? Det var satt på spissen, men det er mange andre måter folk oppnår å ikke bli rike på. Skal det ikke være lov å være smart? Lovpålagt dårlig økonomisk sans?

En annen sak er at Norge ikke administrerer hele verden. Så de rike kan ta med seg både formuer, talent og produksjonsmidler ut av landet. Ikke morsomt for de som blir igjen. Talentflukt har vi sett før, land som blir for hardhendte.

Vi kan diskutere størrelsen på skatten, men til slutt er det valget som avgjør hvem som vinner den diskusjonen. Tror neppe dette er saken som får rødt på beina. Det vi trenger er regulering og tiltak som hindrer finansbobler, triksing og juks i banksystemet. Da får vi stabil økonomi uten plutselige kriser. Men la folk få tjene penger i fred - også store penger. Så lenge det skjer på ærlig vis.