Jeg er enig i mye av det du sier. Politikken virker fjern. Så hvordan får vi den til å virke litt nærere? Jo, mener jeg - ved å ta utgangspunkt i folks hverdag, og bygge politikken på det, og knytte disse opplevelsene til ideologiske sammenhenger.
Når vanlig praksis (hverdagsufordringer) blir politikk, blir veien fra hverdagen til politisk praksis kortere. Og det har ikke alltid vært slik. For en del tiår siden, var det å gå i 1.maitog f.eks. selvsagt for mange fler enn det er i dag. Vi ser også i dag at en konkret arbeidskonflikt mobiliserer mange fler til 1. maitoget enn det som normalt ville gått der. (se f.eks. på klubben på Dahls - kraftig politisert).
Vi må likevel ikke sitte og vente på slike ting. Da blir det alltid for lite for seint, men vi må likevel ta tak i utfordringer som ligger nært folks hverdag, og bruke det som utgangspunkt.
Jeg er enig i mye av det du sier. Politikken virker fjern. Så hvordan får vi den til å virke litt nærere? Jo, mener jeg - ved å ta utgangspunkt i folks hverdag, og bygge politikken på det, og knytte disse opplevelsene til ideologiske sammenhenger.
Når vanlig praksis (hverdagsufordringer) blir politikk, blir veien fra hverdagen til politisk praksis kortere. Og det har ikke alltid vært slik. For en del tiår siden, var det å gå i 1.maitog f.eks. selvsagt for mange fler enn det er i dag. Vi ser også i dag at en konkret arbeidskonflikt mobiliserer mange fler til 1. maitoget enn det som normalt ville gått der. (se f.eks. på klubben på Dahls - kraftig politisert).
Vi må likevel ikke sitte og vente på slike ting. Da blir det alltid for lite for seint, men vi må likevel ta tak i utfordringer som ligger nært folks hverdag, og bruke det som utgangspunkt.