venstresida.net

Venstrefløyen i SV og RV blander sine ingredienser med så stor energi at det til slutt er liten forskjell mellom USA-borgere og nazibødler. Bush ligner på Himmler, Guantánamo kan sammenlignes med Holocaust og USA er så fascistisk at det neste terrorangrepet, på Rockefeller Center, er helt fortjent.

De ovennevnte rettene har to felles trekk: For det første, ved å blande og sette likhetstegn mellom demokratiske og totalitære systemer ufarliggjør "kokkene" det autoritære tyranni og forsimpler demokratiet. For det andre avslører de likegyldighet overfor farlige følger av sine tanker.

I boken "The Reckless Mind" har Mark Lilla vist hvordan de pre-totalitære kokker drømmer om den sunneste Rettferdigheten og Godheten, men i virkeligheten gir seg hen til den totalitære fristelsen.
I siste instans baner deres tankeløse lapskaus vei for en Führer, en bolsjevistisk kommissær - eller en kalif.

http://www.policyreview.org/FEB02/menashi.html

Our current intellectual culture, surely, exhibits the passionate allure of ideas. Today’s thinkers aim above all at final answers, and so trendy ideologies and “isms” dominate the landscape of contemporary thought. But intellectuals content to rest on the shallow but dependable ground of multiculturalism, nationalism, relativism, or some other key to eternal happiness and justice — who work only to incite moral fervor in the public mind — are more interested in preaching than understanding. Such thinkers, as Lilla writes of the European intellectuals, “consider themselves to be independent minds, when the truth is that they are a herd driven by their inner demons and thirsty for the approval of a fickle public.”
Intellectuals who disseminate political ideas as religious answers, in a sort of modern prophecy, incite passion rather than thought. ItÂ’s not philosophy; it is hubris.

Adolf Hitler kom til makten ved å tale til det tyske folks mindreverd. Det var ydmyket av nederlaget i Første Verdenskrig og den etterfølgende påtvungne fredsavtale i Versailles. Men bak forsmedelsene sto naturligvis en verdensomspendende kapitalistisk-jødisk sammensvergelse.
Enzensberger skriver, at Hitlers mål var grenseløse og ikke til forhandling. Han erklærte hele verden krig, og jo mer håpløse hans prosjekter var, jo mer fanatisk holdt han fast ved det.

De arabiske samfunnene er «tilbakestående», takket være en kvinne- og kunnskapsfiendlighet med dype røtter i den arabisk historien som en gang var så stolt. Han psykologiserer like godt en hel verdensdel når han skriver om «den arabiske mentalitet», som ifølge Enzensberger ikke bare består av en uforbeholden, religiøst basert tro på egen overlegenhet, men også en grunnleggende fiendtlig innstilling til en omverden som ansees som konstant ute etter å ydmyke arabiske muslimer.

Men med basis i sitt Oswald Spengler-inspirerte historiesyn, later han til å mene at det bare er å vente. Ifølge forfatteren graver islamistene sin egen grav i dypere forstand enn at de er villige til å dø for religionen sin: «Historien kjenner ikke noe eksempel på at et samfunn som er i tilbakegang, som kveler sitt eget produktive potensial, er i stand til å overleve i lengden»

Enzensberger skriver engasjerende og elegant om hvordan islamistene påberoper seg menneskerettigheter når det passer dem, men samtidig forbeholder seg retten til å skrike «Død over de vantro». Det samme gjelder avsnittene om hvordan islamistene mer enn gjerne lar seg inspirere av Hollywood og vestlige terrorteknikk. Tankevekkende er også betraktningene om hvordan andre muslimer er islamistenes primærmål, og hvordan terroren ofte får konsekvenser som begrenser rettighetene til menneskene i landene som rammes. Enzensberger er en dreven retoriker i motsettning til deg Ronny

http://tinyurl.com/kqmmj