OK, da er vi uenige om hva som fremmer ekstremisme.
Din argumentasnon går altså på at: "Venstreekstremistene hos oss i Vesten gir de radikale tapere i den muslimske verden falske forhåpninger."
Dette går det jo faktisk an å si noe om. Dersom man ser på hva det er som skaper ekstreme reaksjoner i Midt-Østen, er det knapt nok uttalelser fra Galloway.
Jeg vil utfordre deg til å finne noe som helst konkret som understøtter en slik teori. Folk som blir utsatt for sinne og hat, blir ikke bare redde og gjemmer seg, de blir sinte selv, og slår tilbake - Som jødene i Warzawa-ghettoen under 2. verdenskrig, eller som palestinerne i dag.
Det som har skapt grobunn for terrorisme er USAs framstøt i Afghanistan og Irak.
Du trekker spesielt fram Iran. Hva er det som har gjort Iran til et såpass konservativt regime som det er i dag? For å sitere meg sjøl:
"Dersom vi ser på Midt-Østen kan vi jo gå tilbake til Iran i 1953 da Teddy Roosevelts barnebarn Kermit, ledet en CIA-operasjon som avsatte den demokratisk valgte statsministeren Mossadegh (fordi han lå litt for langt til venstre etter amerikanernes (og britenes) smak), og erstattet det Iranske demokratiet med et diktatur under Mohammad Reza Shah. Dette var et upopulært diktatur som banet veien for Ayatollah Khomeini i 1980, et styre som igjen ble en inspirasjon for islamister over hele verden. USA møtte seg igjen i døra, men her prøvde de seg på en redningsaksjon. Gjennom å støtte opp om, og finansiere (sammen med bl.a. Frankrike og Russland) den irakiske diktatoren Saddam Hussein, skulle de ta knekken på Iran i en krig som ikke kostet vestlige liv. Dessverre endte de bare opp med millioner arabiske døde og en Saddam som nok var betydelig verre enn iranerne (om enn kanskje ikke for USA). Tidligere amerikansk innblanding i disse regionene har altså ikke ført mye bra med seg, men Carl I Hagen har kanskje forhåpninger om at de skal gjøre det bedre denne gangen?"
I nyere tid ser vi også hvordan USAs hardt-mot-hard-politikk i forhold til Iran, var nettopp det som banet veien for Ahmadinejad som erstatter for den moderate Khatami.
Det samme kan vi se i Afghanistan. USA finansierer og trnener "frihetskjemperne" Mujahedin mot Sovjetunionen, og møter de samme soldatene igjen senere som Taliban. Vold avler vold, sinne avler sinne - dette er gammel kunnskap, ikke minst i forholdet Midt-østen/Vesten.
I forhold til regioner hvor man har lyktes med avspenning (f.eks. Baskerland og Irland), så har man gjort nettopp det motsatte - godkjent mange av de legitime kravene opprørsbevegelsnene har, forhandlet, og oppnådd framskritt og endringer - Enten ved at opprørsbevegelser har gått over til å kjempe gjennom loven, eller ved at rekrutteringen til disse blir mindre, når uretten blir mindre.
Din analyse er vel noe slikt som at islamister har en ideologi som ligner på Hitlers, og slik aldri vil kunne stoppes av annet enn rå makt? Da vil jeg be deg sette deg litt bedre inn i de (til dels svært forskjellige) ideologiene som styrer slike bevegelser. Det er lite snakk om noens folkeslags "overhøyhet" og "lebensraum" i denne ideologien. De som rydder seg nytt land i Midt-Østen på bekostningav andre, vet vi jo hvem er...
Slik. Nå er det din tur til å legge fram eksempler på at hardt-mot-hardt fungerer, Anne, Og si noe om hvorfor mine eksempler og analyser ikke stemmer.
Jeg registrerer at du fortsetter med en rimelig useriøs språkbruk, og vil derfor også gjenta spørsmålet: Hva ønsker du å oppnå med denne debatten Anne?
OK, da er vi uenige om hva som fremmer ekstremisme.
Din argumentasnon går altså på at: "Venstreekstremistene hos oss i Vesten gir de radikale tapere i den muslimske verden falske forhåpninger."
Dette går det jo faktisk an å si noe om. Dersom man ser på hva det er som skaper ekstreme reaksjoner i Midt-Østen, er det knapt nok uttalelser fra Galloway.
Jeg vil utfordre deg til å finne noe som helst konkret som understøtter en slik teori. Folk som blir utsatt for sinne og hat, blir ikke bare redde og gjemmer seg, de blir sinte selv, og slår tilbake - Som jødene i Warzawa-ghettoen under 2. verdenskrig, eller som palestinerne i dag.
Det som har skapt grobunn for terrorisme er USAs framstøt i Afghanistan og Irak.
Du trekker spesielt fram Iran. Hva er det som har gjort Iran til et såpass konservativt regime som det er i dag? For å sitere meg sjøl:
"Dersom vi ser på Midt-Østen kan vi jo gå tilbake til Iran i 1953 da Teddy Roosevelts barnebarn Kermit, ledet en CIA-operasjon som avsatte den demokratisk valgte statsministeren Mossadegh (fordi han lå litt for langt til venstre etter amerikanernes (og britenes) smak), og erstattet det Iranske demokratiet med et diktatur under Mohammad Reza Shah. Dette var et upopulært diktatur som banet veien for Ayatollah Khomeini i 1980, et styre som igjen ble en inspirasjon for islamister over hele verden. USA møtte seg igjen i døra, men her prøvde de seg på en redningsaksjon. Gjennom å støtte opp om, og finansiere (sammen med bl.a. Frankrike og Russland) den irakiske diktatoren Saddam Hussein, skulle de ta knekken på Iran i en krig som ikke kostet vestlige liv. Dessverre endte de bare opp med millioner arabiske døde og en Saddam som nok var betydelig verre enn iranerne (om enn kanskje ikke for USA). Tidligere amerikansk innblanding i disse regionene har altså ikke ført mye bra med seg, men Carl I Hagen har kanskje forhåpninger om at de skal gjøre det bedre denne gangen?"
I nyere tid ser vi også hvordan USAs hardt-mot-hard-politikk i forhold til Iran, var nettopp det som banet veien for Ahmadinejad som erstatter for den moderate Khatami.
Det samme kan vi se i Afghanistan. USA finansierer og trnener "frihetskjemperne" Mujahedin mot Sovjetunionen, og møter de samme soldatene igjen senere som Taliban. Vold avler vold, sinne avler sinne - dette er gammel kunnskap, ikke minst i forholdet Midt-østen/Vesten.
I forhold til regioner hvor man har lyktes med avspenning (f.eks. Baskerland og Irland), så har man gjort nettopp det motsatte - godkjent mange av de legitime kravene opprørsbevegelsnene har, forhandlet, og oppnådd framskritt og endringer - Enten ved at opprørsbevegelser har gått over til å kjempe gjennom loven, eller ved at rekrutteringen til disse blir mindre, når uretten blir mindre.
Et tilsvarende motsatt eksempel har vi i hht. Colombia, hvor en hardt-mot-hardt-politikk ikke har ført fram. (se http://www.omicronline.org/site/publications/politics/colomb.shtml)
Din analyse er vel noe slikt som at islamister har en ideologi som ligner på Hitlers, og slik aldri vil kunne stoppes av annet enn rå makt? Da vil jeg be deg sette deg litt bedre inn i de (til dels svært forskjellige) ideologiene som styrer slike bevegelser. Det er lite snakk om noens folkeslags "overhøyhet" og "lebensraum" i denne ideologien. De som rydder seg nytt land i Midt-Østen på bekostningav andre, vet vi jo hvem er...
Slik. Nå er det din tur til å legge fram eksempler på at hardt-mot-hardt fungerer, Anne, Og si noe om hvorfor mine eksempler og analyser ikke stemmer.
Jeg registrerer at du fortsetter med en rimelig useriøs språkbruk, og vil derfor også gjenta spørsmålet: Hva ønsker du å oppnå med denne debatten Anne?