Anne Olsen (ikke verifisert) (September 21st, 2006)
Om du ikke har fått med deg at formålet er noe annet enn drittslenging, så gjør jeg et nytt forsøk.
Du skal imidlertid ha stor honnør for erkjennelsen av at det serveres endel idioti og dritt fra venstresosialister også.
Hizbollahs og Irans planer for Israel har været kjent lenge, men har ikke forhindret verken FN eller en rekke europeiske land i motvilje, når det gjelder spørsmålet om Hizbollas avvæpning.
Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah, har til pressen uttalt, at man angrer kidnapningen av de to israelske soldater, som bekjent ble starten på den flere uker lange krig mellom terrorbevegelsen og det israelske militær. Det kan ikke desto mindre være meget stor forskjel på, at man sier, at man angrer noe, og om man for alvor angrer .
Nasrallah sa for øvrig ikke noe om, hva han mente om de hundrevis av raketter, hans terrorbevegelse sendte inn over Israels grenser. Og bør man, hvis man bor i Israel, i grunnen interessere seg for, hva denne bombemann og gisseltager mener?
For å kunne finne ut av, om en person angrer, kreves således en tolkning av, hva det er for et menneske som taler, det vil si en bestemmelse av den talendes troverdighet. Hvis troverdigheten i forveien er satt over styr, kan sand anger aldri bli fastslått. Og når utsagnet kommer fra en leder av en organisasjon, som vel å merke lever i kraft av krigsføring mot regionens mest moderne og frie stat, bør man som tilskuer til konflikten ikke legge for meget i utsagnet.
Selve det israelske militær bør under ingen omstendigheter legge noe i uttalelsen, annet enn at betrakte den som en del av den krig, Hizbollah fører mot Israel, hvilket nå engang er konteksten – om noen skulle ha glemt det. Angerbudskapet må på denne måte også ses i sammenheng med terrororganisasjonen Hizbollahs øvrige kommunikasjonsstrategi. Et dårlig skjult budskap er jo nettopp et fra Hizbollahs pressekorps, som handler om, at det israelske militær overreagerende, som følge av omtalte kidnapning.
Det er samtidig en meget stor forskjel på synet på frihetsverdiene, som skiller "partene", som blant annet omfatter, hva man lærer i de skoler, som Hizbollah finansierer. Her lærer man således om det angivelig storslåtte ved at ofre seg selv og andre; og man undervises i en rekke ytterst rigide dogmer, som i praksis har negative konsekvenser for graden av frihet i de samfunn, hvor disse dogmer promoveres, hvilket i dette tilfelle er Libanon.
Pensum a la Hizbollah vil samtidig - på fanatisk vis - være beslektet med det, man indoktrinerer yngre generasjoner i hos donorlandet Iran. Først og fremst, og som det primære, er Hizbollah å anse for at være en organisasjon, som er skapt med det formål å ødelegge staten Israel. Det betyr også, at pengene og våpnene fra Iran opphører den dag Hizbollah-krigerne for alvor skulle angre.
Hizbollahs og Irans planer for Israel har samtidig været kjent lenge. Det har imidlertid ikke forhindret verken FN eller en rekke europeiske land i lunkenhet og motvilje, når det gjelder spørsmålet om Hizbollahs avvæpning. Verre er det kanskje , at man i praksis har valgt at ignorere Irans desstabiliserende innflytelse ikke bare på Midtøsten, men - i kraft av ideologiske og finansielle aktiviteter - i mange andre deler av verden.
Om du blir trett og sliten Ronny må du ikke gi opp.
Kampen mot Israel går foran alt ?
I den ideologiske kampen for eller mot Israel er Iran og Hizbollah viktige premissleverandører ?
Norsk samfunnsforskning lider dessverre av en selvpålagt moralisme, mener Fredrik Barth, som i en alder av 77 truer med å slutte som professor i Boston.
Om du ikke har fått med deg at formålet er noe annet enn drittslenging, så gjør jeg et nytt forsøk.
Du skal imidlertid ha stor honnør for erkjennelsen av at det serveres endel idioti og dritt fra venstresosialister også.
Hizbollahs og Irans planer for Israel har været kjent lenge, men har ikke forhindret verken FN eller en rekke europeiske land i motvilje, når det gjelder spørsmålet om Hizbollas avvæpning.
Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah, har til pressen uttalt, at man angrer kidnapningen av de to israelske soldater, som bekjent ble starten på den flere uker lange krig mellom terrorbevegelsen og det israelske militær. Det kan ikke desto mindre være meget stor forskjel på, at man sier, at man angrer noe, og om man for alvor angrer .
Nasrallah sa for øvrig ikke noe om, hva han mente om de hundrevis av raketter, hans terrorbevegelse sendte inn over Israels grenser. Og bør man, hvis man bor i Israel, i grunnen interessere seg for, hva denne bombemann og gisseltager mener?
For å kunne finne ut av, om en person angrer, kreves således en tolkning av, hva det er for et menneske som taler, det vil si en bestemmelse av den talendes troverdighet. Hvis troverdigheten i forveien er satt over styr, kan sand anger aldri bli fastslått. Og når utsagnet kommer fra en leder av en organisasjon, som vel å merke lever i kraft av krigsføring mot regionens mest moderne og frie stat, bør man som tilskuer til konflikten ikke legge for meget i utsagnet.
Selve det israelske militær bør under ingen omstendigheter legge noe i uttalelsen, annet enn at betrakte den som en del av den krig, Hizbollah fører mot Israel, hvilket nå engang er konteksten – om noen skulle ha glemt det. Angerbudskapet må på denne måte også ses i sammenheng med terrororganisasjonen Hizbollahs øvrige kommunikasjonsstrategi. Et dårlig skjult budskap er jo nettopp et fra Hizbollahs pressekorps, som handler om, at det israelske militær overreagerende, som følge av omtalte kidnapning.
Det er samtidig en meget stor forskjel på synet på frihetsverdiene, som skiller "partene", som blant annet omfatter, hva man lærer i de skoler, som Hizbollah finansierer. Her lærer man således om det angivelig storslåtte ved at ofre seg selv og andre; og man undervises i en rekke ytterst rigide dogmer, som i praksis har negative konsekvenser for graden av frihet i de samfunn, hvor disse dogmer promoveres, hvilket i dette tilfelle er Libanon.
Pensum a la Hizbollah vil samtidig - på fanatisk vis - være beslektet med det, man indoktrinerer yngre generasjoner i hos donorlandet Iran. Først og fremst, og som det primære, er Hizbollah å anse for at være en organisasjon, som er skapt med det formål å ødelegge staten Israel. Det betyr også, at pengene og våpnene fra Iran opphører den dag Hizbollah-krigerne for alvor skulle angre.
Hizbollahs og Irans planer for Israel har samtidig været kjent lenge. Det har imidlertid ikke forhindret verken FN eller en rekke europeiske land i lunkenhet og motvilje, når det gjelder spørsmålet om Hizbollahs avvæpning. Verre er det kanskje , at man i praksis har valgt at ignorere Irans desstabiliserende innflytelse ikke bare på Midtøsten, men - i kraft av ideologiske og finansielle aktiviteter - i mange andre deler av verden.
Om du blir trett og sliten Ronny må du ikke gi opp.
Kampen mot Israel går foran alt ?
I den ideologiske kampen for eller mot Israel er Iran og Hizbollah viktige premissleverandører ?
Forklaringen er mye nærmere enn du tror.
http://www.forskerforbundet.no/templates/Page.aspx?id=17232
Norsk samfunnsforskning lider dessverre av en selvpålagt moralisme, mener Fredrik Barth, som i en alder av 77 truer med å slutte som professor i Boston.