På lørdag var det tid for det årlige fakkeltoget mot pels, og jeg deltok med en liten appell på Trondheim Torg. Jeg legger den selvsagt ut her også.
Rødt har alltid vært et parti for dyrevelferd, og som har jobbet mot den industrien vi demonstrerer mot her i dag.
Jeg vil begynne denne appellen med et lite spørsmål.
Hva er verre enn et samfunn som tillater at dyr lider, for å tilferedsstille noen velstående menneskers behov for luksus og unødvendige statussymboler?
Hva er verre?
Jeg skal fortelle dere hva som er verre - Det er et samfunn som støtter denne aktiviteten med millionbeløp hvert eneste år! Slik som vi gjør her i Norge.
Som dere kanskje hører (men nok ikke ser i denne skriftlige versjonen av appellen som er ført via tastaturet på relativt normert bokmål) kommer jeg fra bygda, og jeg har et stort hjerte for distrikter og primærnæring. I en situasjon med matmangel globalt synes jeg det er mye bedre at vi i rike Norge betaler det det koster for å produsere mat her, enn å benytte vår kjøpekraft på det internasjonale markedet, og kjøpe maten ut av munnen på de som sulter.
Men det er ikke det som vi snakker om i kveld. I kveld snakker vi om pelsdyrproduksjon. Det ironiske er at dette er en produksjon som ikke er lønnsom i Norge. Hadde det ikke vært for offentlige tilskudd, våger jeg å påstå at det ikke hadde eksistert en eneste pelsfarm i dette landet.
Å subsidiere og støtte opp om matproduksjon finnes det like mange gode argumenter for som det finnes sultne mennesker i verden.
Men ikke i noen som helst meningsfylt betydning av ordet, kan det å støtte opp om pelsdyrproduksjon beskrives som fornuftig bruk av offentlig midler.
Jeg er veldig tilhenger av å opprette bosettingene i distriktene, også de distriktene - som f.eks. her i Sør-Trøndelag, Agdenes, hvor i dag mange bønder har pelsdyrproduksjon som attåtnæring. Men alle de millionene som årlig brukes til å subsidiere denne aktiviteten - som vi har sett mange eksempler på fører til stor lidelse for mange dyr - kan brukes mye mer fornuftig til å støtte de bøndene som vil legge om til annen og i bokstavelig forstand mer matnyttig produksjon.
Jeg vil avslutte den her appellen med å takke alle dere som er her i dag. Det er på grunn av et kontinuerlig press fra aktivister som dere at vi har hatt et press på denne saken, og vi nå begynner å nærme oss et gjenombrudd. Jeg tror ei lovendring på dette feltet nå er innen rekkevidde. Men akkurat nå er det da viktig å holde presset oppe. Og vi skal fortsette kampen for en verden der dyr ikke trenger å lide bare fordi rike mennesker vil smykke seg med luksus og statussymboler. Det er ikke verdig et sivilisert samfunn.
Takk for meg.
