Hvem har bestemt at det å ikke la flertallet få viljen sin i alt mulig er diktatur? Er det å forhindre gjengvoldtekt diktatur? Her er det også et flertall som bestemmer over et mindretall. Faktum er at du benytter deg av en vanlig hersketeknikk på venstresiden. Du slenger ut en påstand/definisjon som om den er sann og at ingen kan betvile det. Du benytter denne teknikken to ganger ovenfor:

1) du påstår (uten begrunnelse) at det å ikke la flertallet få viljen i alle saker er diktatur. Hvorfor er det å ha grunnlovsfestet forbud mot gjengvoldtekt eller holocaust diktatur? Dette må du svare på, og har aldri gjort det. (Hvis du påstår at gjengvoldtekter eller holocaust aldri har skjedd er du på tynn is.)

2) du påstår (uten begrunnelse) at tyranni er en hierarkisk, udemokratisk organisering, selv når deltakelsen i denne organisasjonen er frivillig. Da bør du for eksempel mene at eksklusive organisasjoner som stenger folk ute også er tyranniske. Et ekteskap for eksempel ekskluderer andre mennesker fra deltakelse. Du kan ikke bare gå og pule hvem du vil fordi du må ha deres tillatelse. Dette er udemokratisk, ergo tyrannisk.

Vel, jeg aksepterer ikke at demokrati = flertallsdiktatur. Opprinnelig da demokrati ble skapt i hellas var dette konsensus-styre, ALLE skulle være enig, for ellers kunne man ikke kalle det folkestyre. Men det viste seg veldig raskt at konsensus var umulig å oppnå når man var mer enn 10-20 stykker og for å løse dette og skape et *handlekraftig* styre innførte man flertallsstyre i stedet. Det var ingen som hadde noen illusjoner om at flertallsstyre var moralsk overlegen konsensusstyre, men det var en praktisk måte å få demokrati til å fungere på. Du, derimot, sier helt uten grunn at flertallsstyre er det mest moralske og at med mindre flertallet kan gjøre nøyaktig hva det vil med mindretallet (inkludert mord, voldtekt, slaveri etc.) er det tyranni.

This universe ain't big enough for the both of us

Du bruker også den velkjente "this universe ain't big enough for the both of us"-hersketeknikken. Du sier at dersom jeg befinner meg i samme univers som deg har du moralsk rett til å gjøre hva du vil med meg. Med andre ord, hvis jeg påvirker så mye som et atom hos andre mennesker har de rett til å drepe meg, voldta meg og henge meg og slavelegge meg, i følge deg. Denne hersketeknikken går ut på å (helt ubegrunnet) sette en uoppnåelig standard som er umulig å leve opp til, og når folk ikke klarer å leve opp til den ser du på det som en fribillett til å gjøre hva du vil så lenge du bare har et flertall i ryggen. Dette minner meg mye om en bestemt type mobbing som var vanlig blant bøller på barneskolen. Mobbeteknikken gikk ut på følgende: bølla kom og viftet hendene i ansiktet på folk og sa "lufta er fri for alle" (men det å røre folk er fy-fy) og hvis det var noen som da dyttet hendene til bølla bort eksploderte han og slo vedkommende helseløs, for han hadde jo rørt han og det var ikke lov i følge regelen han hadde laget. Denne mobbeteknikken har samme oppbygning som ditt "this universe ain't big enough for the both of us." 1) først stiller du et helt urimelig og umulig krav (jeg får lov til å bestemme over min egen kropp så lenge jeg ikke påvirker så mye som et atom på andres kropp eller eiendom), og dernest 2) når du slår fast at ditt eget krav er blitt "krenket" svarer du fullstendig uproporsjonalt med å si at da har du og flertallet rett til å gruppevoldta og partere meg og mate meg til hundene.

Jeg er klar over at du ikke vil være enig i at du har sagt dette, men det ER dette du sier når du påstår at vi liberalister vil ha diktatur. Du skriver:

"Jo, du ønsker statlig diktatur. En UROKKELIG grunnlov voktet av en despotisk stat som sender inn skyts hvis det store flertallet ønsker å forandre lovverket. DIKTATUR"

Men du unnlater å nevne at de urokkelige tingene som skal stå i den grunnloven er slike ting som at det ikke er lov til å gruppevoldta, myrde og slavelegge folk. Dette kaller du diktatur. Åpenbart mener du da at flertallet har rett til å gruppevoldta, myrde og slavelegge folk.

Du kan jo bare flytte

Til mitt svar at folk selv kan velge jobb og endog lage sin egen jobb har du det mest utrolige svar. Du svarer nemlig med en rendyrket hersketeknikk med å "herme" etter liberalistenes argument. I stedet for å svare på hvorfor dette er et ugyldig argument svarer du med at HVIS dette er ugyldig er dette også ugyldig for liberalistene. Med andre ord du sier:

HVIS "du kan jo bare velge jobb" gjør at en korporasjon ikke er et tyranni SÅ er heller ikke flertallsstyre tyranni fordi "du kan jo bare flytte."

Dette er et argument av typen: "men DU også stjeler! Derfor er det ok for meg også å stjele!" Logikken er altså den typen 5-åringer bruker for å rettferdiggjøre sine handlinger, ren herming. Hvis VI liberalister kan bruke "du kan jo bare skifte jobb" som argument, ja, da har du lov til å bruke "du kan jo bare flytte"-argumentet. For meg er det helt utrolig at et voksent menneske kan finne på å si noe slikt uten å skjemmes, fordi dette er så helt åpenbart ren maktlogikk og har ingenting med argumentasjon å gjøre.

Så du har altså ikke forklart hvorfor en korporasjon er tyranni. Man KAN faktisk velge jobb. Du har ikke gitt en begrunnelse (utenom det barnslige "men du også"-argumentet) for hvorfor det å kunne velge jobb ikke er et gyldig argument mot at korporasjoner er tyrannier.

La meg sammenligne de to alternativene:

- en arbeider blir ikke født inn i en arbeidsplass og han har titusenvis av muligheter å velge mellom, inkludert å lage sin egen arbeidsplass, enten alene eller sammen med andre og organisere den nøyaktig slik han føler for det. I tillegg medfører de fleste jobber at man kan bo i samme by, kanskje ikke en gang flytte fra huset sitt, man får beholde sitt eget språk, kultur, venner, slekt og nettverk.

- en liberalist ER født inn i et land og han har NULL muligheter til å velge et liberalistisk land å flytte til fordi det ikke finnes noen, og han kan heller ikke lage seg et liberalistisk land fordi det ikke finnes noe områder på planeten som ikke er under statlige jurisdiksjoner. I tillegg medfører det å flytte til et annet land å måtte gi slipp på alt i livet sitt: ens språk, kultur, venner, slekt og nettverk.

Du påstår at disse to alternativene er helt identiske, at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom dem. Det er like synd på en arbeider som har tusenvis av arbeidsalternativer i sin egen hjemby (inkludert å lage sin egen arbeidsplass) som på en liberalist som ikke har et eneste liberalistisk sted på planeten hvor han kan flytte til og en hver form for statsskifte medfører å kutte alle bånd. Et hvert anstendig menneske med et snev av empati skjønner at disse to alternativene ikke er i nærheten av å være sammenlignbare. Alle anstendige mennesker skjønner også at det å påvirke noen atomer i noens liv ikke er sammenlignbart med gruppevoldtekt og mord. Men altså ikke du.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering