venstresida.net

Det systemet vi har i Norge i dag dreier seg ikke bare om trygd til de som ikke klarer seg selv. Det handler om å holde tilbake de som er flinke. Det som på pent kalles "sosial utjevning" men som egentlig ikke er noe annet enn misunnelse og å å ta knekken på avvikere i samfunnet. Det er fullt mulig å kutte det aller meste av velferdsstaten før man rører de som allerede er trygdet. La meg gi et par eksempler:

Skatt på kapital

Alle som har bittelitt kunnskap i økonomi vet at skatt på kapital er ekstremt skadelig. Absolutt alle taper på dette. Skal man først ha skatt bør det være på forbruk og til nøds på personlig inntekt. Skatt på kapital reduserer velstanden for alle. Dette vet alle økonomisk oppegående sosialdemokrater. Når vi likevel har svært høy skatt på kapital skyldes dette utelukkende misunnelse, avvikerhat og en irrasjonell frykt for at de rike skal bli for mektige. Skatt på kapital er som følger: selskapsskatt (28%), formueskatt (1% per år, tilsvarer selskapsskatt på ca 10%) og rente/avkastningsskatt (28%).

Velferd kun til de som faktisk trenger det

De aller fleste i Norge har råd til å betale for egen skole, egen helse, egen pensjon, kort sagt egen velferd. Derfor bør alle GENERELLE velferdsordninger kuttes umiddelbart. Den eneste funksjonen offentlig skole, helsevesen, pensjon og eldreomsorg er maktsyke. Det er et ønske om at staten skal kontrollere folks penger og folks liv. Man kunne kuttet slike generelle velferdsordninger for friske og ressurssterke mennesker på dagen uten negative konsekvenser (og med masse positive). De som allerede er uføre eller ikke klarer å ta vare på seg selv kan fortsette på ordningen inntil videre.

Kort sagt, man kan kutte det aller aller meste av velferdsstaten (90%) uten at du som ufør rammes av det i det hele tatt. Den eneste grunnen til at dette IKKE gjøres i dag er misunnelse, maktsyke, avvikerhat og irrasjonell frykt for at de rike skal bli for mektige.

Når vi har kuttet alt dette unødige tullet i velferdsstaten kan vi begynne å diskutere hvordan vi skal kutte de resterende 10% på en skånsom måte slik at de som i dag er 100% avhengige av velferdsstaten kan leve gode liv uten å bli slynget ut i økonomisk utrygghet. Men som sagt, det er lang vei dit og det finnes ingen unnskyldning for å ikke kutte alt daukjøttet før man begynner å snakke om de som faktisk er avhengige av velferdsstaten.