venstresida.net

Så nå betyr konsensusspråk altså å "ikke gi illusjoner om at det er folk flest som styrer verken bydelen eller kommunen". Men når har jeg foreslått at vi skal gjøre det? Når har jeg påstått vi skal si at "demokrati som synonymt med stemmerett" - osv. osv. Dette er fullstendig stråmannsargumentasjon. Vi kan diskuterer kommunikasjon, eller vi kan diskutere politikk, men har opplever jeg at det blir sauset sammen på en litt uklar grøt.

Mitt utgangspunkt fro bruken av "konsensusspråk" er at det er "det språket folk snakker". jeg mener det er ekstremt reaksjonært å snakke til folk på noe annet. Da blir vi katolske prester som messer latin. Om dere mener noe annet med "konsensusspråk" må jeg nesten be dere gi en litt tydeligere definisjon på hva det er.

La meg ta for meg eksemplet med Ap på "venstresida". "Venstresida" er ikke i noen sammenheng noe klart definert begrep med klare og entydige politiske avgrensninger. Det oppstod som kjent etter den franske revolusjonen, men ble da brukt om den borgerlige venstresida mot det aristokratiske høyre. Så har ordet/begrepet skiftet mening litt etter litt - heller ikke det tydelig og klart og entydig, men gjennom en glidning. I dag brukes det stort sett for å skille ulike typer sosialister/sosialdemokrater og innimellom sosialliberalere fra "høyresida" som selv stort sett er ulike blandinger av konservative og liberalister.

De fleste nordmenn tenker utvilsomt på Ap som sosialdemokratisk (delvis selvsagt fordi partiet kaller seg det, og er stort og dermed har stor definisjonsmakt), og plasserer det dermed på venstresida, men vi vet selvsagt at Ap - i hvertfall siden slutten av 70-tallet har hatt et betydelig innslag av nyliberalisme. Så er Ap da sosialdemokratisk eller nyliberalistisk? Tilhører det venstre- eller høyresida? (og hvor ble det av "sentrum"?) Svaret er selvsagt at Ap er begge deler - det varierer fra person til person, fra sted til sted og fra sak til sak. I tillegg har man jo det perspektivet at "høyre" og "venstre" ofte brukes til å skille de partiblokkene som konkurrerer om flertallet ved valg - da blir begrepene brukt rent relativt - altså uten noen referanse til poltisk innhold.

Det er altså ingen "riktig" definisjon av "vestresida" eller andre begreper. Språk er per definisjon konvensjoner, og ord og lyder (som strengt tatt er trykkbølger i luft) betyr rett og slett det som folk legger i dem.

Når folk i ulike miljøer legger ulike ting i de samme ordene, må man dermed uttrykke seg ulikt etter hvem man snakker til dersom man skal få kommunisert det samme budskapet. Klassebegrepet fungerer godt både til sosiologer og til fagforeningsfolk, men ikke så godt til folk som først og fremst tenker på en skoleklasse. Da må man i det miste forklare det først. Revolusjonsbegrepet fungerer fint i en setting hvor folk tenker på de positive demokratiske revolusjonene i f.eks. Midt-Østen i det siste, mens det fungerer dårlig dersom folk får assosiasjoner til brutale og voldelige statskupp begått av et mindretall - og slik kan man fortsette. I materiell som skal spres bredt utover mener jeg derfor man må jobbe fram et språk som gjør at flest mulig kan forstå Rødts politikk mest mulig riktig - dvs at mottaker hører det samme som avsender sier. Med en del av begrepene vi bruker er jeg redd det ikke er tilfelle.